Kule ord (78): smeren (og litt til)

Saft frå stokkrose, ein lite
utbreidd drikk (foto: Secretlondon,
frå Wikimedia Commons)

Ikkje la deg lura av tittelen, for dette handlar eigentleg meir om stokkrosesaft og eggekvite enn om ordet smeren. Met det er ein samanheng mellom desse tre orda. Alle tre dukkar opp i eit vers i boka om Job, Guds hardt plaga tenar (kapittel 6, vers 6):

Kven et smaklaus mat utan salt? Smakar det noko av stokkrosesaft? (2011-omsetjinga)

Kven et det smerne utan salt? Kven finn vel smak i eggekvite? (1938-omsetjinga)

Ordet smeren er brukt både i 1938-omsetjinga og i den såkalla fyrebilsbibelen frå 1921. Ifølgje ordboka tyder det ein "søt- eller feittsmak som byr imot". Maten er smaklaus, lapp eller flau. Eg må tilstå at eg ikkje var kjend med ordet smeren før eg kom over det i det gamle bibelspråket for nokre få dagar sidan.

Men så er det siste delen av verset, då. Korleis kan det ha seg at det som ein gong vart omsett som eggekvite, no er gjengitt med stokkrosesaft. Du treng ikkje vera spesielt velstudert uti botanikken eller zoologien for å ha fått med deg at dette er to ulike ting. Men det er ikkje berre berre å omsetja Bibelen, og dette merkelege spriket har si forklaring. Espen Hetland i Bibelselskapet forklarar det slik:

Det hebraiske ordet som ligger til grunn her er, challamut. Job 6,6 er det eneste stedet i den hebraiske bibelen hvor dette begrepet dukker opp (dette gjør det veldig vanskelig å vite hvordan en skal oversette). Måten en da vanligvis går fram er å se til de tidligste oversettelsene fra hebraisk til for eksempel gresk, arameisk eller syrisk. Når det kommer til Job 6,6 ser vi at ulike bibeloversettelser enten oversetter challamut med «eggehvitte» eller med slimet/saften fra en plante (mallow (ESV, NRSV)/stokkerose (Bibel 2011)). Oversettelsen til eggehvite stammer fra tidlige rabbinske miljøer, mens oversettelsen med en plante stammer fra tidlige arabiske/syriske oversettelser. Det er også verdt å nevne at den tidlige greske oversettelsen av GT (LXX) bruker formuleringen: «can there be taste in empty words».
Det er altså ganske tydelig at vi her møter et hebraisk ord de ulike tradisjonene er svært usikre på hvordan en skal oversette.

Når Bibelselskapet endrer måten å oversette mellom 1930 og 1978 er jeg ikke sikker på hva som er årsaken. Kanskje oversetterne her vurderte at en kan argumentere godt for begge alternativene ut i fra oversettelsestradisjon og kildetekst. Da vil det neste spørsmålet være hvilket av de to alternativene som i størst grad kommuniserer meningsinnholdet i teksten best mulig i en norsk kontekst. I lys av v.7 hvor Job snakker om bedervet mat, vil jeg personlig hevde at stokkrosens saft fungerer bedre enn eggehvite.

Takk til Bibelselskapet for det. Er det forresten nokon som har oppskrifta på stokkrosesaft, kan dei senda henne til meg.