torsdag 9. august 2012

Olympiske salmar

(Foto: Matt Lancashire, frå Wikimedia Commons)
Sidan OL i London går mot slutten, er det på tide å skriva noko om opningsshowet. Det var ei variert og flott forestilling. Den industrielle revolusjonen, moderne popkultur, dronning Elizabeth, James Bond – for berre å nemna noko – gjorde det heile til ei flott, britisk forestilling. Godt å sjå britar som gjev ein slik stolt presentasjon av seg sjølv. Spennande var det òg at NHS, det nasjonale helsevesenet, og britisk barnelitteratur fekk ein slik framskoten plass. Og sjølvsag vart det markert at det er snakk om fire ulike land: England, Nord-Irland, Skotland og Wales.
Opningsforestillinga i London presenterte altså viktige sider av britisk historie på ein populær måte. Heldigvis vart heller ikkje den kristne historie til øyane i vest retusjert eller nøytralisert bort, men kom fram på ein tydeleg måte gjennom to salmar. Den eine var den inderlege framføringa av Abide With Me eller O, bli hos meg, som salmen heiter på norsk. Her er teksten,  forfatta av skotten Henry F. Lyte. Salmen vart ferdigstilt kort tid før Lyte døydde i 1847:
Abide with me; fast falls the eventide;
The darkness deepens; Lord with me abide.
When other helpers fail and comforts flee,
Help of the helpless, O abide with me.

Swift to its close ebbs out life's little day;
Earth's joys grow dim; its glories pass away;
Change and decay in all around I see;
O Thou who changest not, abide with me.

Not a brief glance I beg, a passing word,
But as Thou dwell'st with Thy disciples, Lord,
Familiar, condescending, patient, free.
Come not to sojourn, but abide with me.

Come not in terrors, as the King of kings,
But kind and good, with healing in Thy wings;
Tears for all woes, a heart for every plea.
Come, Friend of sinners, thus abide with me.

Thou on my head in early youth didst smile,
And though rebellious and perverse meanwhile,
Thou hast not left me, oft as I left Thee.
On to the close, O Lord, abide with me.

I need Thy presence every passing hour.
What but Thy grace can foil the tempter's power?
Who, like Thyself, my guide and stay can be?
Through cloud and sunshine, Lord, abide with me.

I fear no foe, with Thee at hand to bless;
Ills have no weight, and tears no bitterness.
Where is death's sting? Where, grave, thy victory?
I triumph still, if Thou abide with me.

Hold Thou Thy cross before my closing eyes;
Shine through the gloom and point me to the skies.
Heaven's morning breaks, and earth's vain shadows flee;
In life, in death, O Lord, abide with me.


Men allereie før Abide With Me vart salmen Guide Me, O Thou Great Redeemer framført av barnekoret frå Wales. Det er interessant at begge desse to salmane ikkje berre blir framførte under OL-opninga, men òg på britiske sportsarenaar elles. Lytes vakre kveldssalme vert m.a. sunge under finalane i den britiske FA-cupen i fotball. Guide Me, O Thou Great Redeemer er blitt kalla for «The Welsh Rugby Hymn». Engelskmanenn A.M. Allchin skriv i boka Ressurection’s Children (1998) ein artikkel om William Williams Pantycelyn, som på 1700-talet skreiv den walisiske originalteksten til Guide Me, O Thou Great Redeemer. Allchin innleier med nettopp denne samanhengen mellom salmesong og sport: «Everybody knows that the Welsh sing hymns at rugby matches. This is one of the very few things that most people do know about them. More even than in England, popular hymns have survived in Wales and have defied the recent processes of secularization. Why this should be it is difficult to say; how significant it is, is something about which people differ. No-one can deny, however, that there are still some hymns which can stir popular emotion in surprising ways.”
Pantycelyn (Frå
Wikimedia Commons)
Salmen Guide Me, O Thou Great Redeemer vart altså skriven på walisisk midt på 1700-talet og seinare omsett til engelsk. Ifølgje den same Allchin er det den einaste walisiskspråklege salmen som med hell er blitt omsett til engelsk og teken inn i engelske salmebøker. Forfattaren Williams Pantycelyn er ein av dei mest ruvande mennene i walisisk historie, og blir rekna som den største av salmediktarane frå dette landet. Flesteparten av tekstane skreiv han på walisisk, men nokre vart forfatta på engelsk. Pantycelyn var ein del av den sterke metodistiske oppvakninga i Wales på 1700-talet både gjennom salmane sine og gjennom verksemda som omreisande forkynnar og «forsamlingsbyggjar». 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar