tag:blogger.com,1999:blog-62888073107706834282024-03-28T03:53:37.734-07:00KokelurenArve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.comBlogger300125tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-3968946322112058772024-02-29T13:21:00.000-08:002024-02-29T13:22:36.229-08:00Godt sagt frå Masfjorden<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBkeFrXEZCxGBpFefW2Wm5_vByxy9_mAHb_w8l5JGWxmy-au2omE5753dD424SsSfj-vNf16yZfqdsYIsN4qmrl2FTM2RxJKrmSuF7arA6g30e9xXTgim5bCGfgVLJZr9yoXnQaVdvQMGONRx9sM98sTiQ8OwWa_Y8TtcCJrmOF4ygXiBTVGdlc5DDuPo/s3008/Masfjorden.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2000" data-original-width="3008" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBkeFrXEZCxGBpFefW2Wm5_vByxy9_mAHb_w8l5JGWxmy-au2omE5753dD424SsSfj-vNf16yZfqdsYIsN4qmrl2FTM2RxJKrmSuF7arA6g30e9xXTgim5bCGfgVLJZr9yoXnQaVdvQMGONRx9sM98sTiQ8OwWa_Y8TtcCJrmOF4ygXiBTVGdlc5DDuPo/w400-h266/Masfjorden.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Boka <i>Gull i pære?</i> (Bodoni forlag, 2023) løftar fram ordtak og anna <br />smådikting frå bygdene i Masfjorden. (Foto: <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Haugsv%C3%A6rsfjorden.JPG">Frokor</a>, frå Wikimedia<br />Commons)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Denne boka løftar fram arven etter éin mann. Samstundes løftar ho fram eit stykke folkekultur som er i ferd med å forsvinna. Boka med den litt merkelege tittelen <i>Gull i pære?</i> er ei skattkiste av ordtak og anna smådikting samla inn i Masfjorden i første havlparten av 1900-talet.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Smådikting femner om fleire ting. Ordtaka får den største plassen i denne boka. I tillegg er det med litt herme og munnhell, rim, regler og gåter. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i><b>Bonden frå Hosteland. </b></i>Felles for stoffet i boka er at det levde på folkemunne for hundre år sidan. Heldigvis fanst det folk som skjøna verdien av å ta vare på denne delen av folkekulturen. Nye tider kjem med nye skikkar, folk flyttar og generasjonar avløyser kvarandre - og gamle ordlag går i gløymeboka. Bonden Ola R. Midtbø var ein av dei som tok vare på det som tida var i ferd med å viska ut. All smådiktinga i denne boka var det han som samla inn. Han gjorde òg eit storverk med å samla inn ord til Norsk Ordbok, det store standardverket for ord i nynorsk skriftspråk og norske dialektar. Ifølgje <i>Gull i pære?</i> kan ein rekna med at alle ord som i Norsk Ordbok er heimfesta til Masfjorden, er samla inn av Midtbø.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men dét er ei anna historie. No handlar det om ordtak og anna smådikting. </span><span style="font-family: verdana;">Barnebarnet Johan Myking, pensjonert professor nordisk, har redigert samlinga. Dei korte forklarande artiklane og dei mange fotnotane gjer stoffet meir tilgjengeleg. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Gull i pære.</i></b> Er det lett å skjøna ordtaka i denne samlinga? Svaret på det er ikkje gitt med eit enkelt ja eller nei. For det første må ein skjøna sjølve orda. Her får lesaren hjelp av at språkbruken er modernisert og normalisert, og ikkje minst får ein hjelp av dei mange fotnotane til å skjøna enkeltord som treng forklaring. I tillegg til å skjøna orda, må ein ofte vita litt om kvardagslivet, levevegane og kulturen i vestlandske bygdesamfunn tidleg på 1900-talet. Men om ein så skjønar både orda og kjenner til samfunnet omkring, kan likevel meininga i ein del av ordtaka vera uklar eller fleirtydig for oss. Det er ein avstand i tid mellom oss og dei situasjonane der desse vendingane vart nytta i daglegtale. Munnleg språk er ferskvare.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Den som berre hadde vore fluge på veggen den gongen.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Ordtaket som har gitt tittelen til boka - "nett som gull i pære" - er ei slik vending vi ikkje heilt veit om vi forstår. </span><span style="font-family: verdana;">Når det er sagt, er det store fleirtalet av ordtak i denne boka enklare å skjøna enn denne litt finurlege vendinga. </span></p><p><b><span style="font-family: verdana;"><i>Fiskeh</i></span></b><b style="font-family: verdana;"><i>ovuda frå Fedje.</i></b><span style="font-family: verdana;"> Far min var gutunge på 1930-talet og voks opp på Fedje ytst ute i havgapet i Nordhordland. Frå barndomen sin hugsar han ein mann som hengde fiskehovuda opp på spikar på veggen av eit skur, let dei tørka der, pakka dei i sekker og tok dei med i robåten og fór til Masfjorden. Han sigla og hadde ikkje motor. Inne i Masfjorden leverte han frå seg dei tørka fiskehovuda. Etter det far min forstod, tok dei fiskehovuda til seters, knuste dei og gav dei som kosttilskot til dyra. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Mannen med fiskehovuda var kanskje ikkje så spesiell, sjølv om denne kvardagslege soga kan synast eksotisk i dag. Folk sat ikkje i ro på øyklatten sin, i vika si eller i avdalen. Folk reiste til byen av og til. Dei fór i bryllaup i andre bygder. Dei gifte seg utanfor grenda. Etter kvart tråla predikantane, slike som <a href="https://kokelur.blogspot.com/2021/11/predikantkammerset.html">Lars i Njøtæ</a>, indre og ytre område i Nordhordland med båt eller til fots. Andre drog på Lofotfiske, eller på sildefiske ikkje fullt så langt unna. Den nye presten var gjerne frå ein annan del av landet. I ufredstider vart unge menn mobiliserte og måtte reisa langt. Andre reiste som sjøfolk utanlands.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Sjølv om folk ikkje flytta seg så lett og langt som no, sat dei ikkje kubb i ro. Heller ikkje i det gamle samfunnet for eitt, to eller fleire hundre år sidan. Og med folk vandra språk. "Vendingar, gåter og ordtak vandrar mellom verdsdelar, land og regionar, og inn og ut av litterære samanhengar" (s. 16), slår Johan Myking fast. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Han peikar på at enkelte av ordtaka og munnhella Midtbø samla inn, kan sporast til litterære verk. Til dømes finst her far etter både A.O. Vinje og det norrøne diktverket <i>Håvamål</i>. Så er spørsmålet i mange tilfelle sjølvsagt kva som kom først. Siterer vi Vinje når vi seier at "han kan meir enn mata seg". Eller plukka forfattaren frå Telemark opp eit fast munnhell og brukte det i songen sin om Blåmann? </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Eg merkar meg at boka har med ordtaket "gullring i grisetryne høver lite". Det må vel vera henta frå den mest kjende ordtaksamlinga i vår kulturkrins, den etter kong Salomo. Der heiter det i kapittel 11 vers 22: "</span><span style="font-family: verdana;">Som ein gullring i eit grisetryne </span><span style="font-family: verdana;">er ei fager kvinne utan vit" (sitert etter 1978/85-omsetjinga). </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Alltid radværingane.</i></b> Dei gamle ordtaka er ikkje woke. Takk og lov. Når det er sagt, er det vel ikkje mykje i denne samlinga som krenker så mange verken i vår tid eller då materialet vart samla inn. Litt kanskje. Ein òg annan gong uttrykker ordtaka ting som godtfolk flest neppe ville flagga som sin offentlege moralske posisjon på den tida då Midtbø samla dei inn. Ordtaket kunne gjerne vera eit pustehol, der det ikkje alltid var så farleg å uttrykka noko som var litt på kanten, så lenge det var godt sagt. Eit døme på dette er eit herme som levde etter husmannen Ole Kvamsdal: "Var alle vatna brennevin og alle fjella tobakk og alle furene kvinnfolk, då skulle det vore moro å leva, kar!"</span></p><p><span style="font-family: verdana;">I vår tid ville nok mange reagera mest på det typiske mannfolk-perspektivet i eit slikt herme. Men eg tenkjer no det er litt slik med dei (eigentleg veldig få) ordtaka som ein kan synast er litt på kanten, som det er med ein del av tekstane til gruppa Salhusvinskvetten. Det kan vera godt sagt om det er aldri så gale. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det er forresten tankevekkjande at radværingane fekk litt ekstra pes den gongen òg, sjølv inne i Masfjorden. Ein del hugsar gjerne at avisa BA i Bergen hadde ei vitseside for nokre tiår sidan der radværingane regelmessig fekk gjennomgå. Men det ser ikkje ut til at bergensavisa var den einaste som syntest det var grunn til å hakka på folk frå Radøy, det same dukkar opp i den munnlege tradisjonen i boka etter Midtbø: "Folk frå Radøy kjem som regel dårlegast ut - det gjeld òg i Bergen og i resten av Nordhordland" (s. 89), slår Johan Myking fast. Det er eit interessant fenomén, og eg skulle gjerne sett ei god forklaring på kvifor det er slik. Kan henda Myking, som sjølv er radværing, har tankar om dette.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Gåtefullt. </i></b>Sjølv om ordtaka ugjer størsteparten, er dei ikkje åleine. Anna folkeleg smådikting som rim, regler og herme har òg fått sin plass. Det same gjeld gåtene. Slik som denne: </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Eg ser det, du ser det, kongen ser det sjeldan, Gud ser det aldri.</i></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Svaret på gåta finst. Det står i boka.</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-85911490563697398982024-02-06T09:24:00.000-08:002024-02-06T09:24:11.094-08:00Fransiskanarkongen og sildegarnet<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjID_k5FUaOyKyRJNkZN4heUkw_9FriIaHg-1YDT91TlFBIZnXvqetoS-LTwcq1RNH51pCawGEPVPx8lJsjldxoh_pkvS0QHpuUeea68Tjdpbimu9qdYMOfOjr9WtO9o_T9KUpK3tO1cx3jU5Af6oiKs1YaMlMySSgwHv3MY4yK-r7gI5yQRamvEVS3sbA/s503/Magnus%20Lagab%C3%B8ter.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="503" data-original-width="379" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjID_k5FUaOyKyRJNkZN4heUkw_9FriIaHg-1YDT91TlFBIZnXvqetoS-LTwcq1RNH51pCawGEPVPx8lJsjldxoh_pkvS0QHpuUeea68Tjdpbimu9qdYMOfOjr9WtO9o_T9KUpK3tO1cx3jU5Af6oiKs1YaMlMySSgwHv3MY4yK-r7gI5yQRamvEVS3sbA/w301-h400/Magnus%20Lagab%C3%B8ter.jpg" width="301" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana;"><span style="font-size: x-small;">Magnus Lagabøter gav oss Landslova og <br />prega dermed norsk historie. <br />(Illustrasjon frå </span><span style="font-size: x-small;"><i style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; text-align: start;">Codex Hardenbergianus, <br /></i><span face="sans-serif" style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; text-align: start;">henta frå <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Magnus_Lagab%C3%B8te,_Codex_Hardenbergianus.jpg">Wikimedia Commons</a></span><i style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; text-align: start;">)</i></span></span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Magnus var ikkje tenkt til å bli konge, og han var opplært av etterfølgjarane av fattigmunken Frans av Assisi. Likevel enda Magnus Lagabøter opp som ein av dei kongane som har prega Norge sterkast. Ulikt dei andre norske mellomalderkongane førte han ikkje krig. I staden gav han i 1274 det norske folket den første lovsamlinga som galdt for heile landet. Landslov hans sto seg i over 400 år, sjølv om ho kanskje ergra ein og annan som eigde sildegarn.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Den norske rettshistorikaren Jørn Øyrehagen Sunde gav i fjor ut boka <i>Kongen, lova og landet - kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte</i>. Her løftar forfattaren kong Magnus, om ikkje heilt til himmels, så opp til å vera "kongen over alle norske kongar" og ei "lovgjevingslegende" (s. 257). No kan eg skjøna at ein rettshistorikar har eit særleg godt auga til ein regent som vigde seg til lovgjeving, men kanskje tek ikkje Sunde for sterkt i for Magnus sette djupe og varige spor.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Europatoppen.</i></b> Sunde peikar på at det berre vart laga fire riksdekkjande lovbøker i høgmellomalderen, og desse kom på Sicilia, i Castilla, i Sverige og i Norge. Sjølv om Landslova var det viktigaste Magnus og rådgjevarane hans etterlet seg, kom det òg tre andre viktige lovbøker under Magnus: Bylova, hoff- og administrasjonslova Hirdskrå, og Jónsbók for Island. Alle desse lovbøkene fekk ei levetid på over 350 år. Det heng nok òg saman med at Magnus ikkje berre gav lover, men at det vart etablert eit system for å følgja opp og tillempa lovgjevinga. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Då kongane frå slutten av 1300-talet flytta ut av landet og Norge etter kvart vart juniorpartnar i union med Danmark, var framleis norske mann i hus og hytte underlagt Landslova og ikkje det danske lovverket. Det å vera norsk var å vera underlagt Landslova, og den posisjonen den norske Grunnlova fekk etter 1814, har sin klangbotn i lovboka frå 1274. Magnus Lagabøter dreiv altså, anten han visste det eller ikkje, langsiktig nasjonsbygging. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Fransiskanarmunkane.</i></b> Sunde prøver å gje eit bilete av kven denne kong Magnus var. Den oppgåva hadde vore mykje enklare om ikkje den samtidige soga som vart skriven om han, hadde gått tapt. Det har ho dessverre, med unntak av eit par blad. Men ein ting vi veit, er at kongssonen fekk si opplæring av fransiskanarane i Bergen. Magnus vart fødd berre tolv år etter at Frans døydde i Italia, likevel hadde den fransiskanske munkeordenen, som gav avkall på jordisk rikdom, rokke å etablera seg med eit kloster i Bergen. På midten av 1200-talet hadde Bergen by fem kloster, og fransiskanarane dreiv det eine av desse. </span><span style="font-family: verdana;">Denne ordenen tok seg av dei fattige og sjuke i samfunnet, og her var det kongssonen Magnus fekk opplæringa si. Vi veit ikkje kvifor, og det fanst i utgangspunktet andre meir opplagte læringsmiljø for ein ung mann som skulle ha ein posisjon i samfunnet. Same kva grunnen er, så ser Jørn Øyrehagen Sunde klare linjer frå opplæringa Magnus fekk hjå fransiskanarane til lovgjevinga kongen innførte. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i><b>Samfunnsendring.</b></i> </span><span style="font-family: verdana;">Magnus vart konge i etterkant av ein hundreår lang tidbolk med borgarkrigar og eit kaos av kongsemne som tevla om trona. Vi snakkar om 1100-talet og dei første tiåra av neste hundreåret.</span><span style="font-family: verdana;"> </span><span style="font-family: verdana;">På 1100-hundretalet vart dessutan slaveriet i praksis avskaffa i Norge. Det var sjølvsagt vel og bra, men det skapte òg eit problem i første omgang: Kva skal dei tidlegare slavane leva av, finst det jord til dei og kva plass skal dei ha i samfunnet? Saman med svekkinga av det gamle ættesamfunnet, skapte frigjervinga av slavar eit nytt fattigdomsproblem. For nokre av dei armaste i samfunnet vart det ein slags utveg å stela seg til livberging.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Sildegarnet. </i></b>Her er det altså sildegarnet spenner seg ut. Ifølgje Landslova Magnus gav, kunne nemleg fattigfolk som trong noko å eta, forsyna seg frå annan manns sildegarn. Det er berre ei av fleire ordningar som viste at lovgjevinga prioriterte fattigfolk på ein ny måte. Lovene gjorde det òg betre for kvinner i spørsmål om arv. Straffene for brotsverk vart mildare, sjølv om dei etter vår tids målestokk var meir enn harde nok. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><span style="line-height: 107%;"><span style="font-size: x-small;">For
etter den (Landslova) vart ikkje tjuveri av mat eit brotsverk dersom tjuven var
arbeidsufør og svalt. Tanken bak regelen er at det finst ei almisseplikt, som
vil seia plikt til å gje til dei som ikkje kan klara seg sjølv. Bak den
tanken igjen ligg idéen om at alle har ein felles far i Gud, og difor ei plikt
til å ta vare på kvarandre. Når samfunnet sviktar kollektivt i å visa
nestekjærleik med den som ikkje kunne klara seg sjølv, så kan heller ikkje
samfunnet straffa vedkomande for å ta den maten vedkomande treng. Alt her står
Landslova i ein heilt annan og langt mildare tradisjon enn eldre norsk rett og
<i>Kongsspegelen</i>, der slike omsyn var fråverande. (s. 94) </span></span></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Sunde minner ein annan stad om at "kristninga kom med tanken om at makt ikkje gav rett" (s. 103). Verdien av den tanken kan knapt overvurderast. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Rettshistorikaren peikar på at Landslova speglar ein tanke om at kongen var Guds ombodsmann, med plikt til å representera Guds interesser på jorda, og Gud brydde seg om dei fattige.</span><b style="font-family: verdana;"> </b><span style="font-family: verdana;">Sjølvsagt hadde enkelte meir makt enn andre, som i alle samfunn, og kongen sat på toppen. Men ombodsordninga, som var ei sentral forestilling i Landslova, la vekt på sikra den andre sine interesser meir enn å utføra ordrar i ei kommandolinje. Sunde skriv òg at kong Magnus "såg seg sjølv meir som ein Guds tenar enn ein som herska over andre" (s. 23). </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Konservatisme og radikalitet</i></b>. Mange kristne har trykt professor Jørn Øyrehagen Sunde til sitt bryst. Det er ikkje så rart, og han gjev <a href="https://www.dagen.no/tro/professor-mener-kirken-forvandlet-norge-kristne-innforte-hjelp-til-de-svake/">viktige korrektiv</a> til ein del kristendomsfiendtlege og kunnskapslause forestillingar som svirrar rundt. Men boka om kong Magnus bør òg vera ei påminning for kristne om ikkje å la seg klistra fast til merkelappen "konservativ." Det bind oss lett opp i politiske alliansar og gjer oss til forsvararar av gårsdagens samfunnsverdiar</span><span style="font-family: verdana;">. Dette siste kan i mange tilfelle vera godt og rett og viktig. Men ikkje alltid. Kong Magnus viser oss kristendommen som radikal, samfunnsformande kraft. Kristne er kalla til omsorg for dei svakaste i samfunnet anten det er eit "konservativt" forsvar av ufødte born eller eit "radikalt" forsvar for fattige i eit samfunn med utøyla kapitalisme. Og kristendommen står seg best når han får stå på eigne bein. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b><i>Historie og samtid</i></b>. <i>Kongen, lova og landet</i> er like mykje ei historiebok som ein tradisjonell biografi. Kjeldematerialet er nok i tynnaste laget til å laga ei meir biografisk bok med større fokus på personen Magnus. Dette er dessutan velskriven sakprosa på nynorsk, og det er alltid ei glede å lesa. Så får det heller våga seg at Sunde konsekvent kallar Kong Salomo (han i Bibelen) for kong Salomon. Men kanskje er det fordi forma Salomon vart brukt i norrøne tekstar? Uansett er dette berre ein bagatell, meir som eit lite skråmeblad å rekna i eit elles glinsande og velfylt sildegarn. Jørn Øyrehagen Sunde har gitt oss ei bok som er viktig for å skjøna både fortida og samtida vår.</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-45585860257009872312024-01-21T00:02:00.000-08:002024-01-23T22:53:40.194-08:002. Mosebok, ei bokmelding<p><span style="font-family: verdana;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEillZDZBO1-j3Qm6Cmgxt-gq420vhNnu1sV06e-gp3aA3YOkzfRZjonD_Ss8P0zcG-Y7DtvjlEwvUBF-Qo0cacwN4MP9Qsqi_fLjsbG-YRvYENFO82eWKgZ-sc5EvVOXPCd5y0H5EjdCQJFm4OB6SRbNOI08U0n7V8yFcglVG9jHrcR3vkqY6VA64FONRk/s732/The_golden_calf_at_Bethel%20(1).jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="732" data-original-width="610" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEillZDZBO1-j3Qm6Cmgxt-gq420vhNnu1sV06e-gp3aA3YOkzfRZjonD_Ss8P0zcG-Y7DtvjlEwvUBF-Qo0cacwN4MP9Qsqi_fLjsbG-YRvYENFO82eWKgZ-sc5EvVOXPCd5y0H5EjdCQJFm4OB6SRbNOI08U0n7V8yFcglVG9jHrcR3vkqY6VA64FONRk/w334-h400/The_golden_calf_at_Bethel%20(1).jpg" width="334" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dansen rundt gullkalven, eit av dei dramatiske<br />høgdepunkta i 2. Mosebok. (Illustrasjonen er henta <br />frå The story of the Bible from Genesis to <br />Revelation, Public domain, <br />via Wikimedia Commons)</span></td></tr></tbody></table>"The devil is in the details", seier engelskmennene. I 2. Mosebok er det ikkje slik. Her er det Gud som engasjerer seg i detaljane. Denne vesle bokmeldinga skal handla om detaljane, men endå meir om gullkalven og kompromisset.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Første Mosebok enda med eit uløyst innvandringspolitisk dilemma. Farao og egyptarane trong israelsfolket som arbeidskraft, men frykta at innvandrarfolket skulle bli for mektig. Egyptarane løyste problemet gjennom undertrykking. Det gjekk så lenge det gjekk.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>LAT FOLKET MITT FARA.</b> Gud høyrde ropa frå det kua folket, og den andre Moseboka, Eksodus eller Utvandringa, handlar om dette. Først om Farao som tviheldt på slavefolket trass i at Gud sende stadig nye plager over Egypt. Deretter om folket som likevel fekk fara, og med Moses i spissen og broren Aron som medhjelpar drog dei ut i ørkenen med Abrahams gamle Kanaan som mål.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Alt dette er kjent stoff. Det er ei mektig forteljing om utveljing, utfriing og ulydnad. Israel er eit vinglete folk, og Gud er både miskunnsam og streng. Moses står midt mellom folket og Gud. 2. Mosebok minner oss om dei dramatiske høgdepunkta frå Sinaiørkenen, og vil ein vita bakgrunnen for språklege uttrykk som "ørkenvandring", "landeplage" og "dansen rundt gullkalven", er det i denne boka ein skal leita.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Første delen av boka handlar om utfriinga frå Egypt og flukta til ørkenen. Der møter Gud Moses på fjellet og kjem ned att med dei ti boda. I siste halvdelen av boka står bygginga av teltheilagdomen med heilage gjenstandar og presteklede heilt sentralt. Teltheilagdomen er forresten òg kjend som "tabernaklet". </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>ÆRLEG TALT.</b> Like sikkert som det finst ei grøft langs vegen, like sikkert ramlar israelsfolket uti. Skjønt grøft er kanskje ikkje det beste biletet når folket år etter år vandrar omkring i ei tørr øydemark. Poenget er likevel det same. Dessverre er heller ikkje problemet at folket gjer "tabbar". Dei gjorde så godt dei kunne, liksom, men det skar seg. Nei, problemet er fråfall. Dei har fått fortalt kva Gud vil, men når dei står midt oppe i ein situasjon, vel dei likevel sin eigen veg.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det er til tider ei depreminerande historie. På same tid siv det inn mykje håp gjennom dei glisne veggene i denne forteljinga. Bibelen framstiller ikkje israelsfolket som noko superfolk med moralske kvalitetar som hevar dei over andre. Til og med dei ruvande leiarane, som utan tvil hadde imponerande kvalitetar, får vi framstilt i uretusjert utgåve. Om det så er ein Moses, ein David eller jamvel ein Abraham.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det er i grunnen berre Gud som verkeleg blir løfta opp i Bibelen. Menneske får ein nøktern omtale. Likevel ser det ut til å vera noko med at Gud ikkje vil gje opp folket, og det er tydeleg òg i 2. Mosebok. Han kunne jo ha avskrive dei sjølvsentrerte og sutrete ørkenvandrarane. Mange stader er Gud, synest eg, sjokkerande streng. Samstundes er han òg raus med å gje nye sjansar.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>ARON OG KOMPROMISSET.</b> Av og til møtest botnpunkt og toppunkt på same tid og stad. Eitt av desse krysningspunkta er når Moses går opp på fjellet, møter Gud og får med seg steintavlene med dei ti boda ned til folket. Endeleg får gudsfolket overlevert lova. Samstundes finn folket der nede ved foten av fjellet ut at dei ikkje lenger vil bry seg med denne Moses, og dei vil laga seg sin eigen gud.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Aron, som var att med folket mens Moses var på fjellet, greidde ikkje stå imot og hjelpte folket med å få støypt ein avgud i gull. If you can't beat them, join them. Folk fekk gullkalven dei sjølve ville ha. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det er, så langt eg kan skjøna, heilt gjennomgåande i Bibelen at Gud er kompromisslaus på dette: Han vil at folket hans skal tilbe han og ingen andre.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Dermed er det sjølvsagt ikkje sagt at kompromiss alltid er ein dårleg ting. Ingen kan leva utan å gjera kompromiss. Men når skal vi stå fast, og når skal vi tøya oss? Alle menneske opplever vel dette dilemmaet, og kristne på veg inn i eit etterkristent samfunn får mange utfordringar her. Få av oss er heilt i mål med svara, men kanskje kan desse tre tekstane vera nyttige å grunda på:</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Den veike leiaren (2. Mosebok 32).</i> Det er tydeleg at Aron sviktar her. Han er veik, lyttar til folket meir enn til Gud og bøyer av på det mest fundamentalet punktet: "Du skal ikkje ha andre gudar enn meg". Aron blir motsatsen til Moses. Den eine vik unna i situasjonsbestemt pragmatisme, den andre tek det uunngåelege oppgjeret. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Det posisjonen krev (2. Kongebok 5).</i> Naaman var arameisk hærførar og dermed militær toppleiar i eit av grannefolka til Israel i kongetida, alså lenge etter Moses. Den gong som no var status ingen vaksine mot sjukdom. Men i huset til Naaman var det ei israelittisk slavejente som tipsa om at den isreaelske profeten Elisja nok kunne hjelpa han til å bli fri hudsjukdomen. Naaman drog. Etter råd frå profeten vaska han seg sju gonger i Jordan-elva og vart fri frå sjukdomen. Dette underet fekk konsekvensar for gudsdyrkinga hans. I samtale med Elisja slo Naaman fast at han aldri meir ville bera fram brennoffer og slaktoffer til andre gudar, berre til Herren. Samstundes må han strekkja seg: "Men ein ting må Herren tilgje meg: Når herren min, kongen, går inn i Rimmon-tempelet for å kasta seg ned og tilbe der og han stør seg på handa mi, så eg òg må kasta meg ned der i Rimmon-templet, då må Herren tilgje meg dette". Avskilshelsinga frå profeten er støttande: "Far i fred".</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Kjøt, fridom og klare linjer (1. Korintarbrev 8 og 10).</i>Her, som i dei to tekstane over, er avvisninga av avgudsdyrking kompromisslaus. Samstundes er det ein del praktiske konskevensar ein må trekkja av dette, eller som ein ikkje treng trekkja, og som Paulus reflekterer over. Korleis vi overfører drøftinga hjå Paulus til vår tid, er ikkje opplagt. Men han levde, slik vi òg i stadig større grad gjer, i eit samfunn der kristendommen ikkje dominerte majoritetskulturen. Tankane hans om avgudsyrking og praktiske val er vortne meir relevant for oss òg. Det er ein betre veg for kyrkja å prøva å læra av bibelsk tenking om kompromisset og grensene for kompromisset, enn å avspegla den til ei kvar tid dominerande bestborgarlege moralen i samfunnet omkring.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>DETALJAR OG PEDAGOGIKK.</b> Men tilbake til detaljane. Dei er det mange av i 2. Mosebok, anten det handlar om utforminga av paktkista og altara, om prestedraktene, om andre heilage gjenstandar og om sjølve teltet, som var Guds bustad melllom folket på vandring. Her er det akasietre, bronse, sølv og gull. Onykssteinar, krysolitt, jade, opal, ametyst, turkis, safir, rubin, topas, smaragd, agat og diamant. Purpurblått, purpurraudt og karmosinraudt stoff. Alt i alt er det i desse kapitla ein rikdom av detaljar som nok var til nytte for involverte handtverkarar og til glede for seinare tiders historikarar, men kanskje ikkje alltid like inspirerande for bibellesarar i ei heilt anna tid og ein annan kultur.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Midt i alle dei praktiske instruksjonane dukkar dei to karane Besalel og Oholiab opp. Dei skulle saman med andre innsiktsfulle handtverkarar ta seg av det praktiske arbeidet med å laga alt det Herren hadde gitt påbod om. Ifølgje 2. Mosebok var det Gud som hadde gitt dei "evna til å læra opp andre" og "fylt dei med visdom i hjartet til å gjera alt slag handverk og kunstnarleg arbeid". Her er det stjerner i margen til både handtverket, kunsten og pedagogikken.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>EIT UNDERLEG MØTE.</b> "Gode Frelser, kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle, å, så send frå deg den ned!". Slik skriv Benjamin G. Sporon i sin sterke påskesalme <i>Naglet til et kors på jorden</i>. Under bivrar det ein lengsel etter å erfara Gud, iblanda ei undering om eit menneske verkeleg kan tola ein slik kontakt. Tanken er heilt i tråd med det vi les om fleire stader i Bibelen. Derfor er det, trur eg, ei unik forteljing vi møter i 2. Mosebok kapittel 24 der Moses og Aron saman med over sytti av leiarane i Israel gjekk opp på fjellet og fekk sjå Israels Gud: "Dei skoda Gud, og dei åt og drakk". Det er sterke ord.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><br /></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-13196154191035598192024-01-15T14:13:00.000-08:002024-01-15T14:13:17.905-08:00Kule ord (94): kidulting<p><span style="font-family: verdana;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUBzTXE5bJjaGSArzE-4EH-pNN9JtBlZXOPAqYc1t8dsZoA0YL2Vh6Ots7MZ84WNvBMvMjgWWDiUax9NZ04Ty6KYq8GhlFWwW7XssszVS-OXMf_6IkFOfOEn_cOAcIVSQoc9sNXSwZ-SVHXtjGwVQwohIQRY38A6EC9QFROM6k_11UqDxxpgDR2ZerPTA/s1524/Screenshot%202024-01-15%20231029.png" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="966" data-original-width="1524" height="254" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUBzTXE5bJjaGSArzE-4EH-pNN9JtBlZXOPAqYc1t8dsZoA0YL2Vh6Ots7MZ84WNvBMvMjgWWDiUax9NZ04Ty6KYq8GhlFWwW7XssszVS-OXMf_6IkFOfOEn_cOAcIVSQoc9sNXSwZ-SVHXtjGwVQwohIQRY38A6EC9QFROM6k_11UqDxxpgDR2ZerPTA/w400-h254/Screenshot%202024-01-15%20231029.png" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Leva sorglaust, berre litt til? (Faksimile frå <br />forskning.no)</span></td></tr></tbody></table>Ser dette ordet uforståleg ut, er det nok fordi det er eit litt snodig engelsk ord. Det kombinerer orda <i>kid </i>(barn) og <i>adulting </i>(bli vaksen). Ordet er faktisk i<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Kidult">kkje heilt nytt</a>, men blir likevel sett på som ein moderne trend typisk for dei siste åra. Fleire media har skrive om <i>kidulting </i>og <i>kidult </i>i fjor og i år, inkludert <a href="https://www.economist.com/culture/2023/08/15/the-rise-of-kidulting?utm_medium=cpc.adword.pd&utm_source=google&ppccampaignID=18151738051&ppcadID=&utm_campaign=a.22brand_pmax&utm_content=conversion.direct-response.anonymous&gad_source=1&gclid=CjwKCAiAzJOtBhALEiwAtwj8tr67bV6LZU8V1dMYRdlC0ecjn5VMyRazzRd6QWlyk2SnHcfsL5YjpBoCJD0QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds">The Economist</a>, <a href="https://www.forskning.no/fritid-psykologi-videnskabdk/kidulting-er-blitt-et-nytt-begrep-er-det-bra-eller-darlig-nar-voksne-fortsetter-a-leke/2305671">forskning.no</a> og <a href="https://unherd.com/2023/11/kidulting-is-tragic/">UnHerd</a>. Det er snakk om vaksne som driv med leik og moro og aktivitetar som vi vanlegvis tenkjer er for born. I staden for å etablera seg med ektefelle, hus, born og bil. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Nokon ser på dette som berre positivt. Det handlar om å vera barnleg, leiken og ta vare på barnet i seg. Andre er meir skeptiske og meiner det handlar om å vera barnsleg, umogen og ikkje ta ansvar. Eg tippar mange i mitt eige alderssegment, generasjon presenil og postviril, har eit negativ syn på fenomenet. Nettavisa forskning.no refererer ein ekspert som meiner <i>kidulting </i>er ein reaksjon på presset og forventningane unge i vår tid møter på veg inn til vaksenlivet. No har det sikkert alltid vore krevjande å gå frå å vera barn og ungdom til å bli vaksen. Viss det er vanskelegare i vår tid, og det er det kanskje, er det viktig å spørja seg meir presist <i>kva</i> som er vorte vanskelegare, og kvifor.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Finst det forresten eit norsk ord for <i>kidulting?<br /></i></span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-37083796405348508432023-12-30T13:55:00.000-08:002023-12-30T13:57:45.440-08:00Om demonar og verdsbilete<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjslsJDDn77dnckqg1FlDv7RKXx-cLcyK_riLQUmUOaGbH1fToxb0U2_opX6LtC2adcOo5OnCD5SrOLD8GIPsRcVyv-k-elCcbbdexKDCySB3gB1UGaPeOqEy-EDdGF906D6YLxVR1YDD-FTbuxyJd69q9HI-AP70OG75LyaRkTsFNtpws-dIiL9wHH2OE/s586/Satan.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="586" data-original-width="369" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjslsJDDn77dnckqg1FlDv7RKXx-cLcyK_riLQUmUOaGbH1fToxb0U2_opX6LtC2adcOo5OnCD5SrOLD8GIPsRcVyv-k-elCcbbdexKDCySB3gB1UGaPeOqEy-EDdGF906D6YLxVR1YDD-FTbuxyJd69q9HI-AP70OG75LyaRkTsFNtpws-dIiL9wHH2OE/w253-h400/Satan.jpg" width="253" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Framstilling av djevelen Frå <br /><span style="background-color: white; color: #202122; text-align: start;">Codex Gigas, 1200-talet (frå<br />Wikimedia Commons).</span></span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;">Olof Edsinger er ikkje mørkredd. Han har dei seinare åra gitt ut bøker om kjønn og seksualitet, om Guds dom og om krigen i Det gamle testamentet. Tru meg, ikkje noko av dette står høgt på lista over tema ein norsk kristen ønskjer skal dukka opp som samtaletema i lunsjpausen. No har han gitt ut bok om vonde åndsmakter. Eit felt dei fleste kristne ønskjer minst mogleg praktisk erfaring med.</span></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Farlige for fienden. En bok om den åndelige kampen - og hvordan den kan vinnes</i> (2023) er gitt ut på Lunde, Norsk Luthersk Misjonssamband sitt forlag. Edsinger går inn på eit tema som har hatt liten plass i den tradisjonelle evangeliske hovudstraumen av norsk kristenliv. Både på bedehusa og i frikyrkjene har kampen mot "vondskapens åndehær i himmelrommet" nok vore sett på som ein realitet, men detaljane og konkretiseringane har ein gjerne vore varsam med. Sjølv om eg ikkje kan dokumente påstanden, trur eg det er svært, svært få av dei mange hundre norske bedehusa der det har skjedd ei demonutdriving.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Frå misjonsmarka, i land langt borte, har ein høyrt om slikt. Her heime derimot har ein ofte meint å kjenna lukta av litt ytterleggåande karismatikk når slike ting har dukka opp.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men Olof Edsinger er ein mann med både mot og tillit. Så kanskje han kan skriva ei god bok om temaet?</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>INNVENDINGAR.</b> Det er like godt å koma med motforestillingane med ein gong. Så er det gjort. Dei handlar meir om <i>bruken </i>av ei slik undervisning og mindre om det Edsinger skriv.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">For det første er det gode grunnar til å ikkje gje tenkinga om demonar og åndsmakter for stort fokus. Eller å leita etter "demoner under enhver busk", som Edsinger òg skriv. Det ligg mykje krutt i eit slikt tema, og det ligg skadepotensiale. Uklok interesse for vonde makter kan, trur eg, vera uheldig spesielt for den som har eit litt vârt sinn. Eg seier ikkje at Edsinger trakkar feil her; det må jo gå an å skriva om vonde åndsmakter i ei bok om vonde åndsmakter. Men det er grunn til å vera forsiktig. Og dei fleste av oss skal gje mykje større rom til den velsigna rolla vi har fått med å vera Guds medskaparar og takknemlege gartnarar i alt godt og byggjande arbeid enn tanken om å vera hans soldatar i kampen mot vonde åndsmakter. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Så er det dette med praktiseringa i møte med enkeltmenneske. Her reiser det seg vanskelege spørsmål. Korleis skal ein t.d. skilja mellom alvorleg psykisk sjukdom og demonar? Her trengst det menneske med både innsikt, menneskekunnskap og ei trygg tru på Gud. Og korleis skal ein gå fram i praksis når ein skal setja menneske fri frå demonar? Edsinger gjev fleire kloke råd her, og det er bra. Eg kjenner likevel på ei viss uro dersom utfriing frå demoniske krefter skulle bli meir utbreidd praksis i kristennorge enn det er i dag. Kanskje vil det likevel tvinga seg fram rett og slett ut frå eit behov. I så fall treng vi ikkje superpredikantar som opererer under mottoet "ingen over, ingen ved sida". Ingen bør driva med slikt utan å stå i ein samanheng med tilsyn, opplæring og støtte.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Ei interessant konkretisering av dette temaet dukka forresten opp i media nyleg, då kjendis-sjamanen Durek Verrett trekte inn spørsmålet om vonde ånder i barneoppsedinga. Olof Edsinger var ein av dei som <a href="https://www.dagen.no/nyheter/kristen-leder-reagerer-sterkt-pa-sjaman-durek-utspill/">reagerte</a> tydeleg mot sjamanen. Samstundes er saka ei påminning om kor viktig det er med klokt skjøn og sunn skepsis for ikkje å trakka feil og gjera skade. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Til sist. Bibelen seier ein god del om djevelen og vonde åndsmakter, men Bibelen er ikkje ei lærebok i systematisk teologi. Dei vonde åndsmaktene dukkar opp litt her og litt der, og vi får lite systematisk undervisning om temaet i Dei heilage skriftene. Naturleg nok vil ein forfattar av ei bok om temaet sjå etter mønster og prøva å systematisera det som i Bibelen dukkar opp her og der. I dette arbeidet trekkjer Edsinger inn erfaringar og undervisning frå forfattarar som har jobba med temaet og utan tvil samla seg opp mykje røynsle. </span><span style="font-family: verdana;">Så den bibelbaserte kunnskapen blir supplert med kunnskap tufta på vidaretenking og erfaring. Det ser vi til dømes når det gjeld forestillinga om dei tre himlane og tanken om eit system av territorielle åndsmakter. Kanskje har Edsinger rett i konklusjonane han trekkjer om desse tinga, og det gode her er at Edsinger ikkje skjuler korta. Han viser at konklusjonane hans i desse spørsmåla byggjer på ein kombinasjon av bibeltekstar, andre forfattarar sine drøftingar og eigne resonnement. Vi andre står sjølvsagt fritt til å</span><span style="font-family: verdana;"> prøva alt og halda fast på det gode. Det er grunn til å ta vare på denne sunne skepsisen òg når det kjem interessante bøker frå gode kristne leiarar, som Edsinger. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>EIN SLYNGESTEIN MOT EIT VERDSBILETE.</b> Edsinger har våga seg inn på eit felt som dei fleste av oss norske kristne har lite røynsle med, men som er ein heilt naturleg del av den kvardagen vi møter i Bibelen. Jesus sa til og med i avskilsorda til læresveinane at "i mitt namn skal dei driva ut vonde ånder". Det er ein ståande ordre for kyrkja. Når det er uvant med ei bok om vonde åndsmakter, heng det saman med at vi deler eit verdsbilete som i utgangspunktet utelukkar eksistensen av både gode og vonde åndsmakter. Enkelte vil hevda at verdsbiletet og den vitskaplege forståinga utelukkar eksistensen av Gud. </span><span style="font-family: verdana;">I så fall vil nok ei bok om vonde åndsmakter opplevast som litt aparte. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men om ein trur på Gud, </span><span style="font-family: verdana;">har ein allereie erkjent at det finst ein åndeleg røyndom fletta inn i den synlege. Då er det heilt rimeleg å tru at det òg finst åndelege realitetar og krefter som heng saman med vondskapen i verda. Vondskapen kan vi i høgaste grad erfara. Olof Edsinger har gitt oss ei god og utfordrande bok til hjelp i møte med vondskapen som åndeleg fenomen.</span><span style="font-family: verdana;"> </span><span style="font-family: verdana;">Eg kan lite om dette, men eg trur - trass innvendingane - vi har mykje å læra av denne boka. </span><span style="font-family: verdana;">Edsinger tek på alvor det Paulus skriv om at vår strid "</span><span style="font-family: verdana;">er ikkje mot kjøt og blod, men mot makter og herredøme, mot verdsens herskarar i dette mørkret, mot vondskapens åndehær i himmelrommet". </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Dette er òg ei viktig påminning om at vår strid ikkje er mot menneske; heller ikkje mot menneske vi kan oppfatta som fiendar. Jesus sa som kjent at vi skulle elska fiendane våre, kor urimeleg det enn høyrest ut. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Farlige for fienden</i> er ein slyngestein mot det verdsbiletet som vi alle i større eller mindre grad deler, vel å merka i vår del av verda og akkurat i vår tid. Det ligg djupt i dei fleste av oss og i kulturen vår at vi står på høgda av ei slags utvikling der akkurat vi akkurat her og no skjønar oss på det meste betre enn det folk har gjort før. Og vi veit betre enn det folk gjer i andre delar av verda. Vi uttrykker gjerne ikkje dette direkte som ein teoretisk posisjon, men det piplar gjennom i argumentasjonen vår og i språket vårt. Edsinger utfordrar frimodig denne tankegangen. I neste omgang kunne det vore interessant med meir kunnskap og erfaring frå kyrkja i andre delar av verda, der kampen mot vonde åndsmakter ofte er ein mykje meir synleg og kvardagsleg ting. Kanskje kan vi læra ein heil del her av kristne søsken i andre delar av verda - både om ting vi bør gjera, og ting vi ikkje bør gjera.</span></p><p><br /></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-37966600090755712552023-12-24T23:48:00.000-08:002023-12-24T23:48:42.235-08:00A-quiz<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: verdana;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSBhF5hwlGU_23erUsSN-wyzea8VkAIwC5eQRGZKchdZO_JYZ0bqNiy5MSE2Q6VLzBSlIjQ5lPGIxzSztAcq7mFUT2pG6DYem0PM2cXLQKppN6hpI1EBaTT1yiGIFPtbbOzoZTfgwD49lMeZC-b2EPy2QE8DTKfxbyP2S1XOTuYmCVFR0j227p7oTxhHU/s4032/Amaryllis.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSBhF5hwlGU_23erUsSN-wyzea8VkAIwC5eQRGZKchdZO_JYZ0bqNiy5MSE2Q6VLzBSlIjQ5lPGIxzSztAcq7mFUT2pG6DYem0PM2cXLQKppN6hpI1EBaTT1yiGIFPtbbOzoZTfgwD49lMeZC-b2EPy2QE8DTKfxbyP2S1XOTuYmCVFR0j227p7oTxhHU/w300-h400/Amaryllis.jpg" width="300" /></a></span></div><span style="font-family: verdana;">Dette er ein A-quiz. Det betyr at alle svara skal byrja med bokstaven A. Svara står samla til slutt etter spørsmåla.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">(1) Ingrediensane er egg, sukker, mjølk, skiver med loff eller anna brød - og gjerne litt krydder. Kva for enkel matrett er dette?</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(2) Denne øya ligg i Askvoll kommune. Det er ei ganske stor øy, og det står ei kyrkje her. Folketalet i 2023 er 438, ifølgje Wikipedia.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(3) Han er helten i ei kjend eventyrforteljing frå Midtausten. Han har, av forståelege grunnar, fått ein type parafinlampar kalla opp etter seg.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(4) Denne gjenstanden er flat, han er til vinterbruk og han er ofte populær mellom dei som ikkje er så gode til å stå på ski (enno).</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(5) Vi skal fram til ein person i Bibelen. Ifølgje Skrifta var bror hans "meir audmjuk enn noko anna menneske på jorda" (det kan ikkje ha vore berre lett). I Bibelen møter vi òg både ein bror og ei søster til den personen vi skal fram til. Han hadde ei arbeidsdrakt som var dekorert med edelsteinar av rubin, topas, smaragd, turkis, safir, diamant, opal, agat, ametyst, krysolitt, onyks og jade.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(6) Vi skal finna namnet til eit stort og viktig indianarrike frå farne tider. Det låg i Mellom-Amerika, og fleire tips blir ikkje gitt.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(7) Hjå oss er dette ein kjend og kjær juleplante. Det folkelege namnet kan vera litt misvisande, for det knyter planten til feil planteslekt.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(8) Kopplam, bølam, flaskelam. Men vi er ute eitter eit synonym på a.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(9) Line, blåse, søkke, krok. Kva for ord manglar?</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(10) Dette landet vart i realiteten utvida i 2023, men utan å leggja til land utanfor sine eigne yttergrenser. Kva for eit land snakkar vi om? Tips: Det har eit naboland som òg byrjar med bokstaven a.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(11) Vi skal fram til eit ord som faktisk kan bety litt av det same som det moderne engelske ordet "woke". Men vi snakkar om eit norrønt ord. Ein gong var det eit norsk forsikringsselskap som heitte dette. Og ein nobelprisvinnar har skrive ei bok med denne tittelen.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(12) Det finst rimeleg mange land som byrjar på A, men berre tre med u som andre bokstav. Kva for tre land?</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Svar: (1) arme riddarar, (2) Atløy/Atløyna, (3) Aladdin, (4) akebrett, (5) Aron, (6) Aztekriket, (7) Amaryllis (som høyrer til Hippeastrum- og ikkje Amaryllis-slekta), (8) alelam, (9) agn, (10) Aserbajdsjan (som la under seg Nagorno-Karabakh, tidlegare styrt av det armenske fleirtalet i området), (11) andvake, (12) Australia, Aust-Timor, Austerrike (denne var kanskje litt enklare for nynorskbrukarar, ja).</span></p><ul class="ingredientsList" style="-webkit-font-smoothing: antialiased; background-color: white; box-sizing: inherit; color: #262626; font-family: Lato, Didot, Times; font-size: 16px; line-height: 18px; list-style: none; margin: 0px; padding: 0px 0px 25px;"><li itemprop="ingredients" style="border: none; box-sizing: inherit; color: black; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; font-variant-position: normal; font-variation-settings: normal; letter-spacing: 0px; line-height: 25px; padding: 7px 3px 8px;"><br /></li></ul><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-3297235870669177892023-12-08T08:53:00.000-08:002023-12-08T08:53:25.199-08:00Kule ord (93): å ikkje spara på konfekten<p><span style="font-family: verdana;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGjphbIFXcqxQT4TXki2zI0y0uCAL0NIB2Aqv1o-LRRrAUDy9cVBICXsm1aCR7l2OPWMqoIsO8XKCVpMrjJo1t474SmY8Zb2Gprz23BxYsbAw_Qf-kmB1Z77ZuIY0JQwTK7nBJANDdVYGKyNOBQB6TZ1Xbch1Q0SwO_OA_z9V_ygG2pNm3j9gcpko0IqU/s4032/Konfekt.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGjphbIFXcqxQT4TXki2zI0y0uCAL0NIB2Aqv1o-LRRrAUDy9cVBICXsm1aCR7l2OPWMqoIsO8XKCVpMrjJo1t474SmY8Zb2Gprz23BxYsbAw_Qf-kmB1Z77ZuIY0JQwTK7nBJANDdVYGKyNOBQB6TZ1Xbch1Q0SwO_OA_z9V_ygG2pNm3j9gcpko0IqU/w300-h400/Konfekt.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Her er det nokon som ikkje har spart <br />på konfekten.</span></td></tr></tbody></table>Om du sparar på konfekten, lever sjokoladebitane lenger i øskja. Det å spara på konfekten er ein heilt konkret ting. Det å <i>ikkje </i>spara på konfekten, derimot, har den overførte meininga å gje på, gønna på - eller korleis ein no vil ordleggja det.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Språkrådet er kontakta om bakgrunnen for dette uttrykket, og Dag F. Simonsen peikar på at uttrykket ser ut til å ha levd og lever anonymt i språket, slik mange faste frasar og vendingar gjer. "Uttrykket er kjent i alle fall frå mellomkrigsåra, og det var ei tid då det ikkje var konfekt på bordet i alle hus, noko som gjev ein slags sosial bakgrunn for at `ikkje spare på konfekten`kom i bruk i tydinga `gå hardt på, bruke alle middel, ta hardt i`, som ein finn i Nynorskordboka." Så langt Simonsen.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Uttrykket kan brukast både i positiv og negativ samanheng. Det går fint fram av dei to sitata nedanfor, som begge er frå mellomkrigstida.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Først er det ein reportasje frå ein bygdestrid på Nordvestlandet, der den utsende redaksjonssekretæren først fabulerer over "Naturens og menneskenes steilhet", og slår fast at her er det liten plass for "østlandsk bredde eller utflytende dansk gemytlighet":</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Ingen av partene kan altså sies å spare på konfekten. Begge ser like personlig uforsonlig på hverandre og begge er utvilsomt i like god tro om sin egen saks rett og rettferdighet og sin motparts bevisste ondskap. (...) (Dagen 24. august 1929)</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Så er tonen heldigvis ein heilt annan i denne saka frå ein konsert i Harmonien:</span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Sibelius
pleier ikke å spare på konfekten når det gjelder farverik instrumentering. 2nen
symfoni danner forsåvidt ingen undtagelse, og den kompakte instrumentasjon
sammen med den recitativiske temabehandling i 1ste og 2nen sats gjennemføringer
stiller meget store krav til både orkester og dirigent. (Dagen 8. desember 1936)<o:p></o:p></span></span></p><p><br /></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-22603862525665193842023-12-07T13:31:00.000-08:002023-12-08T00:23:02.205-08:00Kule ord (92): guttajazzing<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><div style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: verdana;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE19ViT0ZvoFz0hwe0yjdEknNWcW4TijcrFSeef_EaxcVjkvY5om5fLtTlRLoL79swK_NmdHvdDx1F7evrBDKNOpZF8yopifh1Nt51cvAIN-_dY0lLa85L3-oY7x0mSJynnPP98Jb8bKFFX_E8GsRX9kTLumV43jfyQpM1Xdtk4PpuM_1RkgNZgL8uVgw/s980/KULTURKR.webp" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="980" data-original-width="980" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE19ViT0ZvoFz0hwe0yjdEknNWcW4TijcrFSeef_EaxcVjkvY5om5fLtTlRLoL79swK_NmdHvdDx1F7evrBDKNOpZF8yopifh1Nt51cvAIN-_dY0lLa85L3-oY7x0mSJynnPP98Jb8bKFFX_E8GsRX9kTLumV43jfyQpM1Xdtk4PpuM_1RkgNZgL8uVgw/s320/KULTURKR.webp" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Desse to podkastarane driv, ifølgje ein<br />kvinneleg kommentator i avisa Vårt Land,<br />med "guttajazzing".</span></td></tr></tbody></table>Heller ikkje eg hadde høyrt om "guttajazzing" før ein kommentator i avisa Vårt Land <a href="https://www.vl.no/meninger/kommentar/2023/11/27/god-gammeldags-kristenkonservativ-guttajazzing/">kritiserte</a> to frikyrkjepastorar og podkastarar, og avslutta det heile med å karakterisera podkastane deira om Den norske kyrkja som "god gammeldags kristenkonservativ guttajazzing".</span></div><span style="font-family: verdana; text-align: left;"><div><span style="font-family: verdana; text-align: left;"><br /></span></div>Heldigvis kan Språkrådet gje hjelp. Det er i det heile mykje fint som kan seiast om dette Språkrådet, berre så det er nemnt, m.a. svarar dei både raskt og opplysande på språkspørsmål som mannen i gata sender dei på e-post. Eg reknar med dei svarar nett like kjapt og venleg om det er kvinna i gata som spør. </span><p></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;">Men tilbake til «guttajazzinga». Språkrådet <a href="https://www.sprakradet.no/svardatabase/">skriv</a> at det "handler om å slappe av og prate om løst og fast med (...) folk i den kameratkretsen som man kaller "gutta", gjerne over en eller flere øl": </span></p><p style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px 0px 15px; vertical-align: baseline;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"><em style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Jazzing</em> er i utgangspunktet avslappet, men det gjelder neppe hvis det er såkalt <a href="https://naob.no/ordbok/guttastemning" style="border: 0px; box-sizing: border-box; color: #4565ad; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;" target="_blank">guttastemning</a> i rommet. Det er mulig at sammensetningen <em style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">guttajazzing</em> skal peke mot guttastemning. </span></p><p style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px 0px 15px; vertical-align: baseline;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Når folk omtaler fenomenet <em style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">guttajazzing </em>kritisk, mener de gjerne at det prates ‘<a href="https://naob.no/ordbok/piss" style="border: 0px; box-sizing: border-box; color: #4565ad; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;" target="_blank">piss</a>’, men vi vet heller ikke om det er noen direkte sammenheng med substantivet <em style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">jazz</em> i samme betydning. </span></p><p style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px 0px 15px; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: verdana;">I 2016 ble denne formuleringen kåret til en av årets verste bortforklaringer av drøye, mannssjåvinistiske ytringer: «</span><a href="https://agendamagasin.no/kommentarer/jazzing-som-ikke-rammer-deg-selv/" style="border: 0px; box-sizing: border-box; color: #4565ad; font-family: verdana; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;" target="_blank">Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils og jazzet med gutta</a><span style="font-family: verdana;">». Etter dette har nok uttrykket </span><em style="border: 0px; box-sizing: border-box; font-family: verdana; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-variation-settings: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">jazze med gutta</em><span style="font-family: verdana;"> oftere blitt brukt med et negativt fortegn, i alle fall i mediene. </span></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Så langt Språkrådet, og takk til dei. Ein annan <a href="https://www.dagen.no/meninger/skal-eg-bryta-opp-fra-den-norske-kyrkja/">kommentator</a> trekkjer ein parallell frå "guttajazzing" til "problematisk garderobesnakk", og det er gjerne ikkje ei dum tolking. I alle fall kan vi slå fast vi snakkar om eit tydeleg kjønna uttrykk, der den kvinnelege kommentatoren brukar det som karakteristikk av to podpastorar av hankjønn. Det må jo vera lov. Men dei som brukar kjønna språk på denne måte, må sjølvsagt òg tola å få det i retur med motsett forteikn. Det skal vera like reglar for Loke som for Tor.</span></p><div><br /></div>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-84625810823441074302023-11-10T07:13:00.003-08:002023-11-10T07:14:59.331-08:00Kule ord (91): jødekake<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJ7DusOUKZkR8oeM4KoVmgluwTHQB_ZBjq6IxHeK_332lBCZoTBycPRHp59-zkTyEabLWxRIBLTeeqcTzQTl3_SvJ3v5mkYC9oA5UHR9lMPDPKbypyjzz7-ltyV_JbofkXrfBYUYDUBpcetCiMn74BqeGwMKJFU_w62sYgANpGd4iOnnpC_vZO6b1kUBU/s4032/J%C3%B8dekakor2.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2600" data-original-width="4032" height="258" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJ7DusOUKZkR8oeM4KoVmgluwTHQB_ZBjq6IxHeK_332lBCZoTBycPRHp59-zkTyEabLWxRIBLTeeqcTzQTl3_SvJ3v5mkYC9oA5UHR9lMPDPKbypyjzz7-ltyV_JbofkXrfBYUYDUBpcetCiMn74BqeGwMKJFU_w62sYgANpGd4iOnnpC_vZO6b1kUBU/w400-h258/J%C3%B8dekakor2.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;">Kanskje det skal bakast jødekaker før jul i år? Kakene er gode. Varianten med råmjølk må nok mange av oss sjå langt etter, men det går fint å laga kakene utan denne ingrediensen. Sjansane for å støyta på dette bakverket er forresten størst i <a href="https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/y8ooa/hae-serioest-spiser-dere-joedekaker">Rogaland</a>. </span></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Så var det dette med namnet då. Eg har lese litt ulike forsøk på forklaringar, men fasitten er vel at vi ikkje veit kvifor ordet jøde er blitt knytt til dette kakeslaget. Folk har kalla bakverket for jødekaker i generasjonar - sikkert utan å synast det var merkeleg, og utan å leggja noko negativt i det. I vår identitets-forskremte tid ulmar det <a href="https://www.nrk.no/rogaland/bakeriet-bakehuset-endra-namnet-pa-jodekake_-_-debatten-rundt-namnet-er-viktig-1.16621837">ei viss språkleg uro</a> her: Er det innanfor å bruka ordet jødekake? Det må det vera. På same måten som tyske skiver, franskbrød, belgiske vaflar, Waleskringle, tyrkisk peppar og engelsk konfekt er innanfor. Kanskje døtrer av Margrethe Munthe og søner av Flåklypa-Ludvig kan prøva å forsona seg med at ikkje alt er fy og farleg. Og jødekakene, dei er innanfor. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">I <i>Kokebok</i> frå Statens Lærarinneskule i Husstell frå 1946 står det forresten ei oppskrift på jødekaker. Kanskje ikkje alle har denne boka ståande i heimen. I så fall kan det opplysast at kokeboka ifølgje føreordet er "utarbeidd som lærebok for vaksne elevar, men ho vil gjeva praktisk hjelp for andre og, serleg unge husmøder". Kanskje er det nett oppskrifta frå denne boka ein bør prøva, ei oppskrift som endar i følgjande fyndige råd om sjølve steikinga: "Pensl kakone lett med eggekvite, strø på raffinade og mandlar. Legg kakone på plator. Steik dei; dei skal vera ljosgule og sprø."</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Ljosgule og sprø, sånn skal det vera, ja. Eller kanskje ikkje? Ei anna oppskrift strekar tvert imot under at desse kakene skal vera <a href="https://stineselvikvaag.com/2011/09/26/myke-seige-jodekaker/">mjuke og seige</a>. Her er det altså berre å velja det ein likar best.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-40443193284810076012023-08-27T06:17:00.002-07:002023-08-27T06:22:37.971-07:00Kule ord (90): Knarvikskjorte<p><span style="font-family: verdana;"><span></span></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicKEfgG80VPJTNpErzayj1IhHWcOafkX-cxMzMgzUlW712cR7RuoxHZxR6AzWZDmrM88Wqer_JgAUDip2vDbRnGj7G_o_W6HE-NncuKCOHrrkKC4y1aP8bJ2mdQMvBJugZ16glIPswZXWorKnOKtaUpaFKwKxeohpXN2ISMNzngA75sS0jWQbFlW9eFwE/s4032/Knarvikskjorte.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicKEfgG80VPJTNpErzayj1IhHWcOafkX-cxMzMgzUlW712cR7RuoxHZxR6AzWZDmrM88Wqer_JgAUDip2vDbRnGj7G_o_W6HE-NncuKCOHrrkKC4y1aP8bJ2mdQMvBJugZ16glIPswZXWorKnOKtaUpaFKwKxeohpXN2ISMNzngA75sS0jWQbFlW9eFwE/w400-h300/Knarvikskjorte.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Knarvikskjorte, utan mann inni.</span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;"><span>Ikkje visste eg at det fanst noko som heiter k<i>narvikskjorte</i>, og eg var neppe åleine om å leva i vankunna. No har politiet her vest opplyst oss. Litt tidlegare i august vart ein mann observert på veg nordover på strekninga mellom Bergen sentrum og Åsane. Han let seg tydelegvis ikkje stogga av noko, heller ikkje <a href="https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/BR649v/nyheter-direkte?pinnedEntry=258812">tunnelar</a> og vart lagt merke til i Munkebotntunnelen før politiet <a href="https://www.strilen.no/nyheiter/i/EankEo/brannvesenet-redda-ugle-fraa-pipe?pinnedEntry=39391">rykte ut</a> etter at mannen hadde nådd Eidsvågstunnelen. Ifølgje ordensmakta var mannen iført knarvikskjorte og cowboyhatt. Og sikkert enkelte andre klesplagg, får vi tru, utan at politiet fann grunn til å presisera dette.</span> </span></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Mannen høyrde til i Alver, som er den største av strilekommunane nordom Bergen.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Sannsynlegvis er <i>knarvikskjorte </i>kalla opp etter kommunesenteret Knarvik i Alver kommune. Eg skulle likt å vita korleis ordet oppstod. Det ønsket får eg kanskje aldri oppfylt. Derimot har eg meldt mi nyfikne til politiet, og fått følgjande svar frå Vest politidistrikt:</span></p><p><span style="background-color: white; font-family: verdana; font-size: x-small;">Ordbruken i denne meldinga resulterte i fleire spørsmål frå bl.a. mediehus om kva ei "Knarvik- skjorte" var, og ved å no google ordet, så får ein opp at dette skal være ei "oppkneppa flanellskjorte" (opne knappar i halsen). Det høyrer med til historia at mannen i tunellen var heimehøyrande i Alver kommune. Vi tek med oss erfaringa på at ordbruken her ikkje var heilt forståeleg for alle.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Siste setninga vel eg sjølvsagt, i tråd med forklaringa i Luthers vesle katekisme, å lesa i aller beste meining. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det er sjølvsag ein farleg aktivitet å gå i ein biltunnell, og då tenkjer eg ikkje først og fremst på faren for trekk når ein går med oppkneppa skjorte. Samstundes har eg den største respekt for ein mann som går sine eigne vegar. Ferdamannen frå Alver var dessutan på veg nordover mot strilalandet, så retningssansen var det ingen ting gale med.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Sant nok, vi kan ha ein mistanke om at det kanskje kan liggja noko litt nedlatande mot oss strilar i uttrykket <i>knarvikskjorte</i>. For høyrest det ikkje litt harry ut? Ikkje veit eg. Uansett synest eg ikkje dette er noko å ta på veg for. Ikkje minst fordi eg sjølv bur på den litt mindre tettstaden Frekhaug ikkje så langt frå Knarvik.</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-74069160460732267892023-07-02T02:59:00.000-07:002023-07-02T02:59:01.031-07:00St Columbas bøn<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh26To084zpTDDlt3ZQJq9RiWgQ7jmmx4QLjYmT25WF5QKtmkbe1xGrRMAJ4tl-DegOsgM3hcZKHiNPWceHXPTCNfdF1t8e-R5379hXyXVAFuZrD8UKbd7ukWQNBNNHk8R9w241w9EUyZs-UoQUqvaupSngcc7Jk1QXfAi1RVlJg9_yy99FRY0E0H1Cde0/s3754/DSC_0908%20(2).JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="3754" data-original-width="2104" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh26To084zpTDDlt3ZQJq9RiWgQ7jmmx4QLjYmT25WF5QKtmkbe1xGrRMAJ4tl-DegOsgM3hcZKHiNPWceHXPTCNfdF1t8e-R5379hXyXVAFuZrD8UKbd7ukWQNBNNHk8R9w241w9EUyZs-UoQUqvaupSngcc7Jk1QXfAi1RVlJg9_yy99FRY0E0H1Cde0/w224-h400/DSC_0908%20(2).JPG" width="224" /></a></div><span style="font-family: verdana;">Signe deg, du allmektige Gud.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Di makt når over sjø og land,</span></p><p><span style="font-family: verdana;">dine englar vaker alle stader.<br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Mi sjel kviler i dei heilage bøkene.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Eg bed om fred,</span></p><p><span style="font-family: verdana;">på kne ved dine portar.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Eg gjer mitt daglege arbeid, </span></p><p><span style="font-family: verdana;">sankar tare, fangar fisk</span></p><p><span style="font-family: verdana;">og gjev mat til dei fattige.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Herleg er det å leva </span></p><p><span style="font-family: verdana;">på ei fredeleg øy, i ei stile celle,</span></p><p><span style="font-family: verdana;">i teneste for kongen over kongane.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;"><i>Omsett frå engelsk.</i></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-34813613203872198982023-05-28T13:54:00.002-07:002023-05-30T02:22:32.760-07:001. Mosebok, ei bokmelding<p><span style="font-family: verdana;">Det finst grunnar, men ikkje så mange gode grunnar, til å lesa nye og dårlege bøker i staden for gamle og gode. Denne bokmeldinga handlar derfor om 1. Mosebok.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Den første boka i Bibelen gjev oss mange av dei store forteljingane. Om då Gud skapte himmelen og jorda, Noa bygde båten, menneska reiste tårnet i Babel, Abraham sleit opp teltpluggane og la ut på vandring, Jakob kiva med Esau, Josef vart selt som slave til Egypt. Og innimellom alt dette finst det mange personar og episodar som glitrar om kapp med dei forteljingane vi kjenner best.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>ABC I VÅR EIGEN KULTUR.</b> Det blir fortald ei soge om ein kar frå ei av øyane i Nordhordland. Denne mannen, som visstnok var litt av ein original, hadde vore med på ein fiskebåt, men dei hine ombord var ikkje heilt nøgde med han. Derfor vart det ordna slik at han fekk plass ombord i ein annan båt neste gong. Denne andre båten gjorde det godt på fisket, og vår mann - den omplasserte - konkluderte med følgjande replikk: "Dei selde Josef te Egypten, men han fekk da godt dar".</span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0VJubZ94opDeeRknc9AsVzhJbLvUtl1GxpD4FoAfiW_M4njCmuggNrxd7LMEKQ1ewDoPVOPvhFHXz4kUExvLG_r8ckw8G_ZQ-1oQoIAGB697p53qWxXOa3O2uldN2H9zJPm4xp9ghnDLdk7PoyeyYJcDmKP2pSk6QsvqGb3TVIYzXp1bLbrRCe9Fz/s3558/Josef.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2610" data-original-width="3558" height="294" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0VJubZ94opDeeRknc9AsVzhJbLvUtl1GxpD4FoAfiW_M4njCmuggNrxd7LMEKQ1ewDoPVOPvhFHXz4kUExvLG_r8ckw8G_ZQ-1oQoIAGB697p53qWxXOa3O2uldN2H9zJPm4xp9ghnDLdk7PoyeyYJcDmKP2pSk6QsvqGb3TVIYzXp1bLbrRCe9Fz/w400-h294/Josef.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">JOSEF blir selt av brørne sine som slave.<br />(Illustrasjon henta frå Wikimedia Commons)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Han visste kva han sa. Dei som høyrde han, skjøna utmerka godt kva han refererte til. Desse alminnelege fiskarane kjende si første mosebok. Utan å kjenna forteljingane i denne boka er det moderne menneske - dette flyktige og oppskrytte fenomen - lik ein som har båt og årar, men har mista médet i land.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>BROR MOT BROR.</b> Det sydar av lureri og konflikt i denne boka. Ikkje minst går det som ein raud tråd gjennom forteljingane at bror gjer urett mot bror. Den relasjonen som skulle vera den nære, gode og trufaste, er ein kamparena. Først ute er bonden Kain som slår i hel bror sin, gjetaren Abel. Så går det slag i slag. Jakob lurer tvillingbroren sin Esau både på den eine og den andre måten. Bakom står mora Rebekka, som favoriserer den heimekjære Jakob, og som er god til å trekkja i trådar. Med sønene til Jakob når konfliktnivået eit nytt toppunkt. Brødregjengen vel likevel det mildaste alternativet når dei tek eit oppgjer med det dei må ha oppfatta som ein ufordrageleg og stormannsgalen veslebror: Jakobsønene kastar broren Josef i ein tom brønn og sel han deretter som slave. Planen var i utgangspunktet å slå han i hel.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Broderstridane må ha vore så dramatiske og viktige hendingar at det var umogleg å oversjå dei. Når brør rauk uklare i eit lite, omstreifande folk - ikkje stort meir enn ein utvida storfamilie med sauer, geiter, kamelar og eventuelle slavar på slep - kunne det setja eksistensen av heile folket i fare. Dernest slår det meg at Gud tala og handla inn i desse situasjonane, om vi skal tru denne boka (og det gjer eg). Ein kunne jo kanskje tenkt seg at Han greip inn når alle oppførte seg pent og sto samla, men heilt slik er det ikkje. Gud talar direkte til Kain, om både <a href="https://kokelur.blogspot.com/2019/04/kule-ord-53-kainsmerke.html">straff og vern</a>, og det etter at han har slege i hel bror sin. Mens Jakob er på flukt frå bror sin Esau, talar Gud og lovar han å bli eit stort folk som skal bli til velsigning for andre folkeslag. Og når Josef møter brørne sine andlet til andlet etter mange år, ser han ei djupare meining i det vonde dei gjorde mot han: "De tenkte å gjera meg vondt, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gje liv til eit stort folk, slik vi ser i dag." Gjennom draumetyding og administrativ kompetanse hadde då Josef sytt for å spara opp korn i dei gode åra slik at egyptarane kunne berga livet til både seg sjølve og nabofolk då hungersnauda kom. Hadde vi halde oss med helgenar, og rekruttert dei frå Bibelen, ville Josef vore skytshelgen for alle administrativt tilsette.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">1. Mosebok er ikkje berre prega av konflikt mellom brør, men òg av forsoning mellom brør. Heldigvis. Dei kunne fara opp i fresande, tankelaust raseri. Men dei kunne og tilgje kvarandre raust. Som når luringen Jakob i frykt møter bror sin Esau, men møter ein open framn. Og Jakob må slå fast at "då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg".</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>FØDSELSKRIGEN.</b> Det er ikkje paradisiske tilstandar i 1. Mosebok, ikkje etter dei to første kapitla. Dei som vil ha glansbilete og skjønnmåling, må finna seg andre bøker enn 1. Mosebok. Oftast er det enkeltpersonar og deira livsstrid som er nøkkelholet vi får kikka inn gjennom til dei første episodane i historia om menneska og soga om israelsfolket. Sentrale personar er Adam, Kain og Abel, Noa, Abraham, Jakob og Josef.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men vi har andre sentrale personar med. Bak eit velfungerande patriarkat står det mektige og målretta kvinner. Første Mosebok er òg historia om Eva, Sara, Rebekka, Rakel, Lea og kona til Potifar. Javisst, mennene spelar førstefiolin i framstillinga. Men for ei fascinerande andrefiolinspeling vi er vitne til. Temmeleg rått spel òg til tider. Ta berre Potimor, om vi får kalla henne det sidan vi ikkje kjenner namnet hennar. Som administrator i egyptaren Potifars hus, blir Josef offer for ei omvendt me-too-sak. Forteljinga er ei påminning om den sterke og nedbrytande krafta i misbruk av offerrolla. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Og så er det søstrene Lea og Rakel, dei to konene til Jakob. Han forelskar seg i Rakel, men Lea er eldst og bør giftast bort først. Svigerfar Laban lurer dermed Jakob til å gifta seg med henne. Så lyt Jakob tena hjå svigerfaren i sju år til for å få Rakel. Dei to søstrene rivaliserer gjennom å gje mannen sin søner. Lea, som Jakob eigentleg ikkje ville ha, får flest, og allereie når Ruben den førstefødde kjem, tenkjer ho at "no kjem mannen min til å elska meg". I denne barnekrigen er mangslags middel lov, inkludert bruk av slavekvinner.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuElt6WRdn4hHccppoxiOeecFmwIme4HoFicv9FcjLFEH9goE_-HD3gVDZ__w5wpXqRgchpVgG87zWrHxU7XtZtX4THE-7fqB0srYIHQG5YBHsVTyqBopHhrX84CeuyHLpDXUa3YxsJj_Zo2epWixyy192hM6qilqvyELGfStpSTCJKmitzGODZssW/s1200/Jakob-Lea-Rakel-Laban.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="895" data-original-width="1200" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuElt6WRdn4hHccppoxiOeecFmwIme4HoFicv9FcjLFEH9goE_-HD3gVDZ__w5wpXqRgchpVgG87zWrHxU7XtZtX4THE-7fqB0srYIHQG5YBHsVTyqBopHhrX84CeuyHLpDXUa3YxsJj_Zo2epWixyy192hM6qilqvyELGfStpSTCJKmitzGODZssW/w400-h299/Jakob-Lea-Rakel-Laban.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">JAKOB vil ha Rakel, men svigerfaren Laban gjev<br />han først Lea. (Illustrasjon frå Wikimedia Commons)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Forteljinga om Lea og Rakel viser oss mange ting. Når ei kvinne kan gå mannen sin til møtes når han kjem heim om kvelden, og gje han beskjed om kven han skal liggja med den natta, er det nok i realiteten snakk om ei viss maktdeling mellom kjønna.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>RETT OG GALE.</b> Kva er rett og gale, kva blir sett på som vondt og godt i 1. Mosebok? Sjølv om dette er ei utruleg spennande og flott bok, dukkar det jo opp ein del vanskelege ting å grubla på, i alle fall for oss som trur på den Gud som presenterer seg som Gud for Abraham, Isak og Jakob. Eg skal la skapingssoga liggja. Til tider, i alle fall i moderne tider, har kristne diskutert mykje seg imellom om kor bokstaveleg vi skal forstå denne monumentale forteljinga. For min del er eg open for eit vidt spenn av forklaringar - frå at Gud skapte alt på seks dagar ein gong for lenge sidan til at livet har utvikla seg, styrt av Skaparen, gjennom ein evolusjon fram til det vi ser i dag. Det einaste eg ser på som utelukka, er at alt er blitt til utan ei meining og ein vilje bak. Universet, det mangfaldige livet og mennesket med sine tankar; det kan ikkje ha oppstått tilfeldig og av seg sjølv. <i>Så </i>godtruen er eg ikkje.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men eg tenkte veldig lite på desse debattane i lesinga av Genesis. Spørsmålet om godt og vondt er derimot til tider påtrengjande, og spennande. Noko kan vi lesa med reine ord at er rett eller gale. Andre ting kan vi berre lura på. Spørsmålet heng i lufta ein del gonger. Så er det jo interessant å tenkja på at 1. Mosebok fortel om menneske som levde i tida mellom Syndefallet (urkatastrofen) og Moses. Mellom uskuldstilstanden i hagen, der vi berre høyrer om eit par enkle reglar, og steintavlene med dei ti boda og mange meir detaljerte forskrifter. Korleis visste folk i denne tida kva som var rett og gale? Korleis visste menneske i israelsfolket kva Gud venta av dei? Korleis var balansen mellom å gjera rett mot alle menneske og gjera det beste for folket eller stammen? Sjølvsagt er det mykje vi ikkje veit her. 1. Mosebok handlar om ferdafolk, dei streifar rundt geografisk. Dei er vel òg på ei slags vandring fram mot utvida kunnskap om Guds vilje, fram mot Sinai og lova. Men då er vi over i 2. Mosebok. Ikkje alle kan ha vore like priviligerte som ein Abraham eller ein Jakob som tala direkte med Gud, og hadde syner og draumar. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>EG ER DEN EG ER.</b> Det er Gud sjølv som presenterer seg slik for Moses, i neste Mosebok. Sjølv om dei same orda ikkje blir sagt i 1. Mosebok, er det tydeleg at Gud gjennom handlingane presenterer seg som nettopp det. Han er den han er, og <i>er</i> mykje meir enn det eit menneske nokon gong kan vera. Slik sett les eg 1. Mosebok på mange måtar som ein kritikk av fokuset på "gudsbilete" i vår tid. Krinsinga om gudsbilete blir ofte kulturelt sjølvsentrert. Vi vil ha ein Gud som er slipt av i kantane, slik at han passar inn i ei form, ein som vi kan forstå og forsvara, og vi får det gjennom å byggja eit gudsbilete som fungerer for oss sjølve og for menneske i vår tid og kultur. Men det blir fort ein Gud på våre premissar, skapt av oss. Noko bortimot ein avgud. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Den Gud som 1. Mosebok fortel om, er suveren og ikkje underlagt vår kvalitetskontroll. Vi er tvert om skapte av han, fordi han ville det. Av og til er det fantastisk å lesa om kor god og raus han er, andre gonger er det sjokkerande å lesa kva han gjer. Men det er han, og ikkje eg, som har namnet <i>Eg er den eg er</i>. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Så er det samstundes ein annan ting som slår meg når eg les nokre av forteljingane i 1. Mosebok, og det er kor tilnærmeleg, eg hadde nær sagt tilsnakkandes, Gud kan vera. Ta no Jakob, denne broder-svindlaren. Ei dramatisk natt ute på vandring møter Gud Jakob og kjempar med han. Like til morgon gryr stridest dei, og Gud bed til slutt Jakob om å sleppa han. "Eg slepper deg ikkje utan at du velsignar meg", seier Jakob, og Gud velsignar han. Ein skulle jo tru det var ei smal sak for Skaparen av himmel og jord å vinna denne slåstkampen på kort tid, uta</span><span style="font-family: verdana;">n å be om å få sleppa ut or Jakobs grep. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Ei anna forteljing er den om Sodoma og Gomorra. Gud har sett vondskapen i byane og vil utsletta både byane og dei som bur der. Abraham, Guds ven, går i forbøn for byen. Gud lovar å spara byen dersom han finn femti rettferdige der. Men Abraham grip sjansen og prutar nedover. Og Gud går med på det. Til slutt stoggar prutinga på ti rettferdige. Det var ikkje nok dessverre. Og det endar med at byane vert utsletta av eld og svovel frå himmelen (ikkje heilt i tråd med det gudsbiletet vi helst vil formidla). Gud ser ikkje ut til å forandra meining om kva som er rett og gale, og han er suveren, men forteljinga om Abraham viser òg ein Gud som lyttar til menneske. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>OPPFØLGJAREN. </b>Neste boka i Bibelen, 2. Mosebok, tek utgangspunkt i eit innvandringsdilemma. Fleire hundre år er gått sidan Josef levde og israelsfolket slo seg ned i Egypt. Egyptarane tek til å frykta at dei talrike hebrearane skal truga makta deira. På same tid utnyttar egyptarane arbeidskrafta til innvandrarfolket. Dei er redde for israelittane, men samstundes har dei bruk for dei.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men det er altså utgangspunktet for 2. Mosebok.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-56223517388682493502023-05-03T14:14:00.002-07:002023-05-03T14:16:50.991-07:00Kule ord (89): kalv<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkEDowQkYSagYSOWHU0Rdv6v2wUtfQm7W5C-0AL_tqGoWQwalzoRhxDJsGlUMPSMNiyG3xgqKwXpWbAUNpzs3oj25yCsVQWGhY5K4LfWMUsaMTcr7MrouJU1HKpjVNMgCSzJYhtfdkkOFEzPWibzFeAdl5ssidKsEBE4ZrJc9pkUmaip6FbWvePs4q/s4032/Kalv.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkEDowQkYSagYSOWHU0Rdv6v2wUtfQm7W5C-0AL_tqGoWQwalzoRhxDJsGlUMPSMNiyG3xgqKwXpWbAUNpzs3oj25yCsVQWGhY5K4LfWMUsaMTcr7MrouJU1HKpjVNMgCSzJYhtfdkkOFEzPWibzFeAdl5ssidKsEBE4ZrJc9pkUmaip6FbWvePs4q/w300-h400/Kalv.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kalv frå ei gammal krabbeteine<br />(foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Ein <a href="https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=kalv&scope=ei">kalv</a> er så mangt. Sjølvsagt kan det vera eit lite dyr som ein gong skal bli ku. Men det kan òg vera <a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=kalv#ariadne=[[|125692|,0,|kalv|]]">ei lita øy</a> attmed ei større, slik som Lurøykalven attmed Lygra (eller "Luro"), eller eit stykke som har brotna av ein større isbre. Og så kan det vera inngangen til ei teine: Krabben eller hummaren kryp inn gjennom kalven, og med det er han fanga. Forfattaren <a href="https://nbl.snl.no/Alfred_Hauge">Alfred Hauge</a> frå Sjernarøy i Ryfylke er ein sveip innom hummarfiske og teiner i boka si <i>Det lyse fastland</i> (Bergen, 1969):</span><p></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Som den gourmet og levemann hummaren er, likar han best lett bederva ting, a la rakaure og camembert. Difor sette vi agnet på omnskruna til det lukta, og når det var i teina kome, snuste hummaren seg fram til det, og gjekk inn gjennom kalven, inn i fella og den predestinerte undergang, og der sat han då og handfór eit stinkande marulkhovud - snakk ikkje om at han <i>åt </i>stort. Det overlet han til plebeien, til høvringen.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Så langt Alfred Hauge. Han har skrive mange fine bøker, forresten.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-85116948999795425092023-01-27T04:43:00.000-08:002023-01-27T04:43:09.552-08:00Kule ord (88): ei dreva<p><span style="font-family: verdana;"><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVP_mW8p-LrTV-yD6ce-IDKnSFyFMhU-MniAy5_P_I0f29UtU7PIrj8RZh9hVXCyqdtdA75TjBY1qToVjvfMKznksMo7k3ZgOFVMMgEtE7umATBJK7F_u_xBSggiJs5FCSTK1TdNc4VHAIglNYT5mnEWgLFQMk_yrdq3MWvk_AX-DZUNrMEK6NE6Cp/s11462/NMK.2020.0571.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="10438" data-original-width="11462" height="364" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVP_mW8p-LrTV-yD6ce-IDKnSFyFMhU-MniAy5_P_I0f29UtU7PIrj8RZh9hVXCyqdtdA75TjBY1qToVjvfMKznksMo7k3ZgOFVMMgEtE7umATBJK7F_u_xBSggiJs5FCSTK1TdNc4VHAIglNYT5mnEWgLFQMk_yrdq3MWvk_AX-DZUNrMEK6NE6Cp/w400-h364/NMK.2020.0571.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ei kvinne med tak i, kanskje ei god dreva? "Kvinne som <br />spinn" er teikna av Geertruydt Roghman <br />(foto: Nasjonalmuseet/Andreas Harvik)</span></td></tr></tbody></table></i></span></p><p style="text-align: left;"></p><p></p><p style="text-align: left;"></p><p></p><p></p><p></p><ul class="list--unstyled download-media__item-info" style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #231f20; flex-grow: 1; font-family: MuseetSans, "Helvetica Neue", Helvetica, sans-serif; font-size: 20px; line-height: 1.77778rem; list-style: none; margin-bottom: 0px; margin-right: 0.8889rem; margin-top: 0px; padding-left: 0px; text-align: left;"><li style="box-sizing: border-box; font-size: 16px; margin-bottom: 0px; position: relative;"><br /></li></ul><p></p><p></p><p></p><p></p><p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;"><i>Ei dreva</i> er ei kvinne med fart og tiltak i. Ei som får gjort noko der andre gjerne berre står og ser på. Ordet har eg frå far min, som er nær nitti år gammal og kjem frå Fedje i Nordhordland.</span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;">Eg har ikkje funne ordet som substantiv i denne meininga i ordbøkene. </span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;">På striledialekt heiter det altså <i>ei dreva</i> (og <i>den drevo</i>): "Ho var riktig ei dreva". </span><span style="font-family: verdana;">Kor utbreidd har dette ordet vore? Kven veit. Men eg har testa ut litt på Facebook-sida Strilamål, som i skrivande stund har litt over titusen medlemar, og der er det ikkje så mange som ser ut til å kjenna til </span><i style="font-family: verdana;">ei dreva </i><span style="font-family: verdana;">som substantiv brukt om eit drivande kvinnfolk.</span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;">Stort meir veit eg ikkje om ordet.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-63128313990715296022022-12-26T22:09:00.000-08:002022-12-26T22:09:13.558-08:00Kule ord (87): tyske skiver<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAbPf0toBcspEFWS7YErfa8hxrkDblCqjbTONo5GJQ-5w1LFsYDNQ7BgkkqFmWTC9lkwoP64Gl16ML7kl-vgb_eARl7u5GCVsITzDvnyRHgGMnvBcUJaFyJVUAHuT9MSHO4DMRGIK5BZh1sB-sypX2BIys5M_neJn54dHm8thT4jho9wNkCEapJOnX/s4032/20221226_171845.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAbPf0toBcspEFWS7YErfa8hxrkDblCqjbTONo5GJQ-5w1LFsYDNQ7BgkkqFmWTC9lkwoP64Gl16ML7kl-vgb_eARl7u5GCVsITzDvnyRHgGMnvBcUJaFyJVUAHuT9MSHO4DMRGIK5BZh1sB-sypX2BIys5M_neJn54dHm8thT4jho9wNkCEapJOnX/w300-h400/20221226_171845.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Heimebakte tyske skiver servert i juleselskap<br />i Nordhordland jula 2022 <br />(foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Tyske skiver er eitt av dei tradisjonelle småkakeslaga som blir bakte til jul. Felles for desse julekakene er at om dei er aldri så gode, så får du dei ikkje servert resten av året. Berre til jul. Sånn skal det vera.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Som liten kom dei tyske "skjevene" heilt på botn av rankinglista mi over småkaker. Julekaker var godt det, men dei tyske skivene merkte seg ut med å vera tørre og uinteressante. Heldigvis varierer smaken, og andre ser ut til å ha stor glede av desse småkakene. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">I alle fall høyrer dei med i ei interessant gruppe av bakst og matvarer som er markerte med namnet til eit land eller folkeslag: tyske skiver, franskbrød, jødekaker, engelsk konfekt og turkish delight. Og utvidar vi til å gjelda heile matrettar, finst det masse å ta av. Suppeprodusenten Toro skapte som kjent i si tid ein heil sjanger av gryterettar (posemat) knytt til land og geografiske område: mexikansk gryte, indisk gryte, orientalsk gryte, spansk gryte.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men tilbake til dei tyske skivene. Veit nokon kva som knyter desse småkakene til Tyskland, og kvifor dei fekk nett dette namnet?</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-75982866948307057722022-12-23T00:07:00.003-08:002022-12-23T00:22:21.698-08:00Kokelurens julekviss 2022<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilloGEVA4axGneKDlhXM0wkl1hblGbjCUZ6HGfKin9ONzel-eUxeb_1IkrcRtyKzGqX7DP3mUZN0TAq_fvDcwR8XUYnQ0cgqPgvGltDStJeNz21rleqmfWSUYDBI6qDX27Nxve1IfRzFMn-n1BlIEy1Auyrvz7GaiFyL8xgoox1ByT_WfltRNfaQ-G/s1790/Lossi.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1790" data-original-width="1360" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilloGEVA4axGneKDlhXM0wkl1hblGbjCUZ6HGfKin9ONzel-eUxeb_1IkrcRtyKzGqX7DP3mUZN0TAq_fvDcwR8XUYnQ0cgqPgvGltDStJeNz21rleqmfWSUYDBI6qDX27Nxve1IfRzFMn-n1BlIEy1Auyrvz7GaiFyL8xgoox1ByT_WfltRNfaQ-G/s320/Lossi.jpg" width="243" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Born som går lossi (Foto: Dalane<br />folkemuseum)</span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;"><i>Svara står på slutten.</i></span></p><p><span style="font-family: verdana;">(1) Kor i landet kler ungane seg ut for å gå "lossi" og samla inn godsaker om kvelden 12. desember?</span> </p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">(2) Kva for ein er eldst av desse julesongane, og då gjeld spørsmålet originalane og ikkje dei norske omsetjingane: </span><i style="font-family: verdana;">Et barn er født i Betlehem</i><span style="font-family: verdana;">, </span><i style="font-family: verdana;">Den yndigste rose er funnet </i><span style="font-family: verdana;">og </span><i style="font-family: verdana;">Deilig er jorden</i><span style="font-family: verdana;">?</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(3) <i>Jul i Skomamergata</i> var ein høgt skatta adventsserie på NRK. Men kva var det første året denne serien vart sendt på fjernsyn, og kva år var det siste?</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(4) Det må vera noko med jula og skomakarar. Den russiske forteljinga om den godhjarta skomakaren i kjellarrommet har gjort sterkt inntrykk på mange. Kven har skrive forteljinga?</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(5) <i>Djupaste mørker ligg over jord</i>, heiter ein av julesongane i Salmeboka. Forfattaren var sunnmøring, prost i Den norske kyrkja og seinare katolsk munk. Kva heiter forfattaren?</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><span style="font-family: verdana;">(6) Lussekattane, dei gule bollane til Luciadagen, skal helst innehalda safran. Kva for land i verda produserer mest safran? Alternativ: Aserbajdsjan, Afghanistan, Iran, Marokko eller Cost Rica. </span></span></p><p><span style="font-family: verdana;">(7) Dette spørsmålet er frå litteraturen, eller barnelitteraturen om du vil: I kva for land er det "alltid vinter og aldri jul", kven herskar i dette landet og kva heiter forfattaren som har skrive forteljinga?</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(8) Kva for land kjem adventskalenderen (julekalenderen) frå? Svaralternativ: USA, Tyskland, Tyrkia eller Spania.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">(9) Fyll inn orda som manglar i desse ordtaka (eitt ord i kvart): "Jula varer heilt til ...", "Det kom som julekvelden på ....." og "Trettande dags .... jagar jula ut"?</span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;">(10) "Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt, som deg i silkedyne så prektig burde lagt?" Kva for julesong er denne strofa henta frå? </span></p><p style="text-align: left;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vgUiiBjhmHtKFP4RdKAgFMsehrp63jai3ODFFCdBfp68HuU7rtkxLp7SWsP3iKo_qyiiAA7-pgh6mRjGVKFP8EktYE1f2Euz5RBhMuZgCpP55RfU910rLY0rJ9HOpfwE4gR9y21pYdilNXLP4sTCx7QLkdVcNHYAb_OQ2tBTHTRjqbq8RxtD4x1C/s229/Lewis.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="229" data-original-width="158" height="229" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vgUiiBjhmHtKFP4RdKAgFMsehrp63jai3ODFFCdBfp68HuU7rtkxLp7SWsP3iKo_qyiiAA7-pgh6mRjGVKFP8EktYE1f2Euz5RBhMuZgCpP55RfU910rLY0rJ9HOpfwE4gR9y21pYdilNXLP4sTCx7QLkdVcNHYAb_OQ2tBTHTRjqbq8RxtD4x1C/s1600/Lewis.jpg" width="158" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Mannen som skreiv om<br />landet der det alltid var<br />vinter, men aldri jul.<br />(Foto frå <a href="https://www.tyndale.com/sites/ww2reads/book/cs-lewis-a-life/">Wikimedia <br />Commons</a>).</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">(11) I kokeboka frå Statens Lærarinneskule i Husstell (Oslo, 1946) står det følgjande i ei oppskrift: "Trill deigen til veslefinger-tjukke stenger, del dei upp i um lag 14 sm lange emne, trill dei slik at dei blir litt spisse i endane. Legg emna saman til kransar med spissane i kross over kvarandre". Kva for julekaker er det snakk om her? </span><p></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">(12) I den same kokeboka står det gode serveringsråd for ein rett som er vanleg ved juletider. Kva for ein rett er det snakk om her? Namnet er bytta ut med ein X i det følgjande sitatet frå boka: "Ber fram X rykande varm på fat med fiskebotn. Bruk smelta smør eller kvit saus til fisken. Ribbefeitt smakar og godt til X. (...) Bruk dessutan stua grøne erter eller kokte grønsaker til". </span></p><p><span style="font-family: verdana;">(13) Elias Blix skriv i julesalmen sin at "no koma Guds englar med helsing i sky". Men kvifor "koma" dei, og kvifor "kjem" dei ikkje? Her trengst det ei språkleg forklaring. </span><span style="font-family: verdana;"> </span></p><p><span style="font-family: verdana;">(14) Nokre av dei mest kjende julesalmane våre vart skrivne av ein dansk 1700-talsbiskop, og gitt ut i boka <i>Troens Rare Klenodie</i>. Kva heitte biskopen? </span></p><p><span style="font-family: verdana;">(15) Kva for vestnorsk tettstad er oftast nemnt i engelske julesongar? </span></p><p><span style="font-family: verdana;">(16) Sjølv om det går nedover med importen av juletre, står det mange utanlandske tre i norske stover i høgtida. Nesten alle desse trea blir importert frå eitt land. Kva for eit land? </span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2e6FJ9esCXg1A3SDy9K5lu4Q4v51xTr9rQu-T-HQzvLkSaf407mHGQGjRCAZ8CBxMXSSCAsU_piNdlhcQbFcRp7DiA1iEY7ZRFu9xbK162DxriolU8KEIyjloiUxwxl5rVLj8j7aUD6-ePGdTjxiLNFTGdgqS_99C13sJsY8Ipccn_ZNLYyElkztA/s1200/Krabbe.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="1200" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2e6FJ9esCXg1A3SDy9K5lu4Q4v51xTr9rQu-T-HQzvLkSaf407mHGQGjRCAZ8CBxMXSSCAsU_piNdlhcQbFcRp7DiA1iEY7ZRFu9xbK162DxriolU8KEIyjloiUxwxl5rVLj8j7aUD6-ePGdTjxiLNFTGdgqS_99C13sJsY8Ipccn_ZNLYyElkztA/s320/Krabbe.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Bur på ei øy som fekk namnet sitt på<br />første juledag (Foto: <a class="new" href="https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=User:ChrisBrayPhotography&action=edit&redlink=1" style="background: none rgb(248, 249, 250); color: #ba0000; text-align: start; text-decoration-line: none;" title="User:ChrisBrayPhotography (page does not exist)">ChrisBrayPhotography</a>,<br />frå Wikimedia Commons)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">(17) Eit ord er blitt fjerna både frå boka <i>Julemysteriet</i> av Jostein Gaarder og frå forteljinga om Pippi Langstrøm. Grunnen var at ordet vart opplevd som støytande. Kva for eit ord? </span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">(18) Kva ligg det i uttrykket "å jula seg", ifølgje ordbøkene? </span></p><p><span style="font-family: verdana;">(19) Denne øya fekk namnet sitt 1. juledag 1643 og høyrer no til Australia. Øya er kjend for landkrabbar og fosfatgruver. Kva heiter øya? </span></p><p><span style="font-family: verdana;">(20) Betlehem var kjend som byen til ein konge. Kva for ein konge?</span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"><br /></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana; font-size: small;">SV</span><span style="font-family: verdana; font-size: small;">AR: (1) <a href="https://www.dalanefolkemuseum.no/leksikon/lossi">Dalane og Ryfylke</a> i Rogaland. (2) <i>Et barn er født i Betlehem</i>, som er frå 1300-talet. (3) Sendt første gong i 1979 og siste gong i 2003. (4) Leo Tolstoj. (5) <a href="https://snl.no/Arnfinn_Haram">Arnfinn Haram</a>. (6) Iran. (7) C.S. Lewis skriv om landet Narnia, der Heksa Kvit rår. (8) Tyskland. (9) </span><span style="font-family: verdana;"><span style="font-size: small;">"Jula varer heilt til </span><i style="font-size: small;">påske</i><span style="font-size: small;">", "Det kom som julekvelden på </span><i style="font-size: small;">kjerringa</i><span style="font-size: small;">" og "Trettande dags </span><i style="font-size: small;">Knut</i><span style="font-size: small;"> jagar jula ut". (10) </span><i style="font-size: small;">Mitt hjerte alltid vanker</i><span style="font-size: small;">. (11) Berlinarkransar. (12) Lutefisk. (13) "Koma" er her ei </span><a href="https://kokelur.blogspot.com/2021/04/kule-ord-73-presens-fleirtal.html" style="font-size: small;">presens fleirtalsform</a><span style="font-size: small;">, som framleis finst i nokre norske dialektar. (14) </span><a href="https://snl.no/Hans_Adolph_Brorson" style="font-size: small;">Hans Adolph Brorson</a><span style="font-size: small;">. (15) Manger. (16) </span><a href="http://Danmark." style="font-size: small;">Danmark.</a><span style="font-size: small;"> (17) </span><span><span style="font-size: xx-small;">"Negerkonge"</span> </span><span style="font-size: small;">(eg har her vald å bruka ekstra lita skrift i staden for å skriva "n-konge", håpar det er godt nok). (18) <a href="https://alfa.norsk-ordbok.no/?men=noob&mc0=no&mc1=ah&q=jula&but=jula&scope=e">Å leva lystig, leva i sus og dus.</a> (19) <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Christmas_Island">Christmas Island.</a> (20) Kong David, jf. uttrykket "Davids by" i Juleevangeliet.</span></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-53938915931065870342022-12-07T12:56:00.007-08:002022-12-09T01:34:15.465-08:00Kule ord (86): trekkekasse<p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYlafkDR2l0Lf_LPiZFHorP7cLsgYzs1z3z3Xk_UnVJQEazzGE7PZdtWY80cQhMP5tPKerQCJUJA9-gkE58qyEABa7fxKKaPsQMKExAgqdVO-zAOH1qccpheeeyg_sL2ODB-1aKTL7ZJ9PJ9kMXQBm0mh7fmbE9KJAxjv-RvFYaePAuGBEZulfCDeS/s4032/Trekkekasse.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYlafkDR2l0Lf_LPiZFHorP7cLsgYzs1z3z3Xk_UnVJQEazzGE7PZdtWY80cQhMP5tPKerQCJUJA9-gkE58qyEABa7fxKKaPsQMKExAgqdVO-zAOH1qccpheeeyg_sL2ODB-1aKTL7ZJ9PJ9kMXQBm0mh7fmbE9KJAxjv-RvFYaePAuGBEZulfCDeS/w400-h300/Trekkekasse.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Trekkekassen får ein liten kvilepause under basaren.<br />(foto: Arve KjellUthaug)</span></td></tr></tbody></table><p></p><div><span style="font-family: verdana;">Dagleg brukar vi ting utan å vita kva dei heiter. Denne tanken slo meg for ikkje lenge sidan då eg stod og rista på ein flat liten trekasse med små kuler inni. Det var på basar. Og kulene eg rista fram, var vinnarnummera.</span></div><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Då eg var gutunge, var eg på basarar på Kyrkjekrinsen bedehus. Slik eg hugsar det, var salen full av folk. Stemninga var høg, ungane oppspilte og forventningane store. På basarkvelden kom det nok litt i bakleksa dette fortærande bibelordet om ikkje å gjera Guds hus om til ei røvarhola; her var det jo så triveleg. Det var fleire omgangar med åresal. Slaget var altså ikkje tapt om du ikkje vann noko i første runden. På barndomens bedehusbasarar var årane smale papirremser. Remsene hadde ulike fargar, og det sto fleire nummer på kvar remse. Etter at trekninga var ferdig, gjekk årane i bosset. Det endra seg sjølvsagt då det vart kjøpt inn solide treårar til basarane. Heretter var det gjenbruk.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">På basarane var det to ting som fanga alle auge. Det eine var dei årane du sat med sjølv. Rett framfor deg kunne det liggja eit vinnarnummer. Det andre var mannen som stod og rista på den vesle trekassen heilt framme med talarstolen. Talkulene han fekk fram, avgjorde om det endeleg var du som var den heldige.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men kva heiter denne kassen? Etter å ha rådført meg med kunnskapsrike folk, veit eg no at det var ein <i>trekkekasse</i> eg sto og rista på under den vesle basaren for nokre veker sidan. Eskanor sel slik<span style="background-color: white;">e <a href="https://www.eskanor.no/product/trekasse-5-siffer/">trekkekassar</a>, og Eddie Bjerkeskaug i firmaet opplyser at kassane er norskproduserte. Dei har hatt produktet i fleire år og selt kanskje 40-50 stykke. Dei seinare åra har ikkje etterspørselen vore stor, og Bjerkeskaug trur firmaet gjerne sel to, tre årleg. Han kjenner òg til eit anna norsk firma som sel slike trekkekassar.</span></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-51378460126560410532022-11-13T04:33:00.013-08:002022-11-13T08:01:13.269-08:00Dra te Salhus<p><span style="font-family: verdana;"><b><span style="font-size: x-small;">Fjerde artikkel om Åstaket og området rundt. Den første handla om <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/05/asataket-og-omradet-omkring.html">turstiane</a>, den andre om <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/06/klantersteinen-under-hastefjellet.html">Klantersteinen</a>, den tredje om ein <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/07/ein-mann-pa-si-tofte.html">litterær fisketur</a>.</span> </b></span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixJpHC_NXdZdlNyqPl6v9gPDnuK7Qs4K-mlcHYKaMeShHhYE874NMSuAmj_rsNwCYT3xfeh2H2q05YavevKU6no8TtzlQOlDCt4VUINGzwYvVb7cHxPx-aNzGyu6MNLfiO7guTMvz_Wr-GSAFsnlsCBqK8GDV1Vwns7sYyMghFLoAxctX6mVhhGG5C/s4032/Sokkar-Salhus.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixJpHC_NXdZdlNyqPl6v9gPDnuK7Qs4K-mlcHYKaMeShHhYE874NMSuAmj_rsNwCYT3xfeh2H2q05YavevKU6no8TtzlQOlDCt4VUINGzwYvVb7cHxPx-aNzGyu6MNLfiO7guTMvz_Wr-GSAFsnlsCBqK8GDV1Vwns7sYyMghFLoAxctX6mVhhGG5C/w300-h400/Sokkar-Salhus.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Tekstilindustrimuseet i Salhus gjev eit <br />fargerikt innblikk i Salhus som pulserande <br />industristad.(Foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Salhus i Åsane er på mange måtar berre ein skugge av seg sjølv. Men skuggar kan fascinera og fortrylla, og ein litt avsides industristad kan overraska. Slik er det med Salhus, plassen som fekk sitt eige uttrykk i språket.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Den fortetta bygda kring den gamle "spøtefabrikken" har gått inn i den lokale språkbruken gjennom uttrykket "dra te Salhus". Uttrykket vart nok meir brukt for nokre tiår sidan. Kor stort geografisk nedslagsfelt det har hatt, veit eg ikkje, men eg vil tru munnhellet har vore godt kjent mange stader i dagens Bergen kommune, og i eit temmeleg stort område nordforbi og vestanfor Åsane.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b></b></span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>LIKSOMBANNING.</b> Her har eg rådført meg med ein kar som kan mykje meir om norsk språk enn meg. Han meiner "Dra te Salhus" er eit fenomén vi ofte kallar for <a href="https://www.dagen.no/okategoriserade/hva-sier-kristne-som-vil-unnga-a-banne/">liksom-banning</a>, og det trur eg han må ha rett i. Uttrykket skrur ned den språklege temperaturen mange hakk, og er derfor mindre provoserande og meir akseptabelt å bruka for mange enn kraftuttrykk som "dra til helvete". </span></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Så er jo spørsmålet om kvifor nett Salhus vart valt som erstatningsdestinasjon i dette uttrykket i Bergen og strilebygdene omkring. Det får vi nok aldri vita. Men vi kan spekulera, og eg har sendt e-postar til folk rundt meg for å høyra kva dei har å seia om uttrykket. Sjølv om folkelege forklaringar på slike uttrykk skal takast med ei klype salt, så kan dei rota opp interessant kulturhistorie. Kanskje meir det enn å gje ei god forklaring på opphavet til sjølve uttrykket. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Ein av informamtane mine kjem frå Osterøy og kjenner uttrykket. Han brukar det ikkje ofte, men det kan henda, og i så fall mest i samtale "med jamaldrande eller eldre strilar - samtalepartnarar som eg reknar med eg slepp å forklara det for". Han legg til at han aldri har undersøkt uttrykket fagleg, "men har innbilt meg at det har bakgrunn frå då Salhus var på høgda som industristad: Når du er så lat, udugeleg, uopplyst, ... så har du ingenting her å gjera. Men dra til Salhus, for der er dei så desperate etter å få tak i arbeidsfolk at dei til og med gjer bruk av slike som deg." </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>PULSSLAGA FRÅ SALHUS. </b> Mannen frå Osterøy er inne på noko viktig om historia til denne pitorske plassen klemt mellom Åsanefjella og Salhusfjorden. Då tekstilindustrien i Salhus var på høgda, var det liv og røre her, på ein måte som fekk bondebygdene ikring til å bleikna. Fabrikkane sysselsette mange. Her var det butikkar, bank, musikk- og kulturliv og idrett. Ja, ei kvinne frå Holsnøy fortalde meg ein gong at ho som ung jente kjøpte si første sminke på sørsida av fjorden, i Salhus. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><span style="font-family: verdana;">Ein pensjonist, som voks opp i det som no er Øygarden kommune, kjenner òg godt til uttrykket, og svaret hans speglar eit pulserande sentrum: "I min barndom var Salhuskvintetten (`gryta hennar mor`) fast innslag i Ønskekonserten. Det var ei påminning om at Salhus var til. Elles var det vanleg at ymse kvinneforeninger drog til fabrikkutsal på Salhus."</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>SLÅSTKAMPEN.</b> Då hadde allereie Salhus vore ein industristad i fleire generasjonar. Salhus Tricotagefabrik starta opp i 1859.</span><span style="font-family: verdana;"> Herberge for dei som kom sjøvegen, hadde det vore i denne bygda sidan lenge før industrien kom. I det litterære universet til forfattaren </span><a href="http://kokelur.blogspot.com/2021/04/eit-ekteskapsdrama-fra-asane.html" style="font-family: verdana;">Kristian Matre</a><span style="font-family: verdana;"> frå Åsane, har Salhus fått namnet Saltneset. Matre skreiv i mellomkrigstida, men handlinga i dei to første bøkene hans er lagd til slutten av 1850-talet. Bøkene handlar om Madli og Vemund i Botn, eit ektepar som ikkje hadde det heilt enkelt i lag. I ei av desse bøkene er Vemund innom Saltneset. Der låg folk verfaste, det var stinn brakke og tett stemning.</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj9MscOeAho6V2ytEknuiRy2bXxYpRiEpjCHTKnKBBNimtC6H0_nzuFyZGiCFWeuEu1uxUCT8xX1Q0trFgYo8tf6pEu0gdNqas2C4T0CoJ4OH0aPb0H8H-BA-NxRLVQRo_6tvvGFlBJxNFKgvIFIZGQ8S2GVRXXhpdQtsoZb0ok779_6QYbJqcOwDr/s3306/Salhus-1935.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1949" data-original-width="3306" height="236" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj9MscOeAho6V2ytEknuiRy2bXxYpRiEpjCHTKnKBBNimtC6H0_nzuFyZGiCFWeuEu1uxUCT8xX1Q0trFgYo8tf6pEu0gdNqas2C4T0CoJ4OH0aPb0H8H-BA-NxRLVQRo_6tvvGFlBJxNFKgvIFIZGQ8S2GVRXXhpdQtsoZb0ok779_6QYbJqcOwDr/w400-h236/Salhus-1935.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Salhus Tricotagefabrik, slik det såg ut rundt 1935.<br />(Foto: Peter Forras, Wikimedia Commons)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"></span><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"><br />(...) Nett den tidi då ålmugen for til byen med budrått og slakt og førde heimatt det dei trong til vinteren av kjøpevaror. Hamnen låg full av båtar og jægter; ein kunde radt ganga turrskodd yver - so ein vilde.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Folk stod i flokkar og skifte ølkjengone millom seg. Pægleflaskone kom etter og gav den rette kveiken. Ein og annan var alt på ein god lette og tok til å oppa seg og slengde skitord. Bygdehatet kom fram, og då var det ikkje langt etter kniven. Inne i den store gastgjevarsalen var det trongt kring langbordi då Vemund steig inn. Kvart det auga var vendt mot øvre enden av det eine bordet der tvo karar sat og andgjeglast. Dei spara ikkje på ordi, dei tvo; men rædde einannan ut slik at folk kvar augneblink venta på at noko måtte henda. Vemund kjende karane.</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"></span></p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Den eine var Hamaren, dei kalla, hestehandlar, og hin Værnes`n som for ikring med skreppa. Store sterke karar var dei båe, og dei hadde ikkje nett beste ordet på seg kom nokon dei ivegen.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Sjølvsagt enda det med slåstkamp mellom hestehandlaren og den omreisande handelskaren. Dei som vil vita korleis det gjekk, får lesa romanen <i>I bast og band</i> (1929) av Kristian Matre. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>VINSKVETTEN.</b> Motorbåtane kom, og det kom nye og betre vegar til lands. Den bynære gjestgjevarstaden langs Salhusfjorden stilna. Etter kvart tystna òg fabrikkane. I 1989 var det slutt for Salhus Tricotagefabrik. No er det <a href="https://muho.no/tekstilindustrimuseet">tekstilindustrimuseum</a> i bygda. Eit fint museum er det, med ei perle av ein museumskafe og ein flott museumsbutikk, men det er jo ikkje nok til å trekkja skarar av arbeidsvillig ungdom til bygda. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Sjølv voks eg opp på 1970- og 1980-talet i Kyrkjekrinsen i Åsane. Det var ikkje langt frå Salhus, men eg kan knapt hugsa at eg reiste til industribygda. Salhus var ein avkrok for oss. I beste fall reiste vi til Salhuskaien og derifrå med ferja over til ei eller anna gudfryktig samling på Frekhaug. Den vesle tettstaden sør på Holsnøy var ei høgborg for indremisjonen, der vart Nordhordland indremisjon i si tid skipa, og der vart </span><span style="font-family: verdana;">Nordhordland folkehøgskule lagt. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Men, jau, det var likevel ein ting som knytte mange av oss i min generasjon til Salhus: <a href="https://snl.no/Vinskvetten">Salhusvinskvetten</a>. Dei song om Rotholå, ferjebillettøren, Belberten, det harde livet før i tida, kaoset i sokkeskuffa og Ingolf Kvamme som sykla ned mot kaien med buksa fast i navet og undergangen som uunngåeleg endestasjon. Ingen skildrar den gamle grinebitarstrilen så nydeleg som Vinskvetten. Når det er sagt, så trong vi jo ikkje reisa til Salhus sjølv om vi lytta til Salhusvinskvetten. Vi levde trass alt i ei moderne tid med musikkassettar.</span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEHN0sDeOw0vMfa573egrxrrHEurDAGi5h4mDWPmjfT2dRxGYrfQME1IWFu9kr-sWkrGICHNh5kZwSPN7NouLEAIkBtUxWVvRJS9tqon5AchfqklTUqG7OK83HysGLPQGjvbJLJbSQdelpVjKroFGi8W_MDNsBgr8LuGdLxYLhxhBqXEJdluVAuEMD/s4032/Salhus-bakeri.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEHN0sDeOw0vMfa573egrxrrHEurDAGi5h4mDWPmjfT2dRxGYrfQME1IWFu9kr-sWkrGICHNh5kZwSPN7NouLEAIkBtUxWVvRJS9tqon5AchfqklTUqG7OK83HysGLPQGjvbJLJbSQdelpVjKroFGi8W_MDNsBgr8LuGdLxYLhxhBqXEJdluVAuEMD/w400-h300/Salhus-bakeri.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Den franske bakaren er med på å gje nytt liv til Salhus.<br />(Foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><p></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>UTTRYKKET.</b> Det er interessant at den av informantane mine som bur nærast Salhus, ein mann i sekstiåra frå Hordvik-krinsen, ikkje brukar uttrykket (sjølv om han kjenner til det). Det er kanskje ikkje så mykje kraft i eit uttrykk som bed deg "dra te Salhus" når du nesten bur der allereie. Mannen frå Hordvik-krinsen undrar forresten på om uttrykket kanskje stammar frå den tida det var vertshus i Salhus, og folk ville fara dit for å leska seg. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">"Dra te Salhus" er sikkert eit døme på liksom-banning. Informanten frå Osterøy forstår uttrykket som: "Kom deg vekk, dra dit peparen gror. Ikkje fullt så kraftig som dra til helvete, men det dreg i same leia". Det er nok rett, og denne observasjonen tek mykje liksom-banning på kornet.</span><span style="font-family: verdana;"> Inntrykket frå informantane mine styrker samstundes oppfatninga av ein mildna variant: "Dra te Salhus" vart gjerne nytta når nokon var litt overraska eller sjokkerte, når ein meinte nokon sa noko som var "litt på viddene", litt som "jøje meg" eller "du store min". Ei litt forsiktigare form gjev gjerne eit litt mildare innhald. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Ein ting passar i alle fall dårleg om ein tenkjer seg "dra til Salhus" som erstatning for kraftigare saker. Og det må eg berre nemna. Til Salhus kjem ein ikkje langs den breie vegen, spesielt ikkje dei av oss som kjem dit frå nord. Du må inn på den smale vegen, og den fører som kjent til ein annan og betre stad. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>FRANSKMANNEN OG FJELLHEIMEN.</b> Salhus er ein av mange små plassar som ruvar. Dei små stiane fører deg gjennom eit bratt lite sentrum av gamle hus. Den som vil vidare oppover i fjella, kan følgja Milaelva oppover og finna seg <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/05/asataket-og-omradet-omkring.html">ein sti oppe på Åsataket</a>. Dei ulike stemmene, dei oppdemma vatna ovanfor Salhus, er flotte kulturminne. Ikkje minst er det imponerande å studera murverket som er reist for å halda Storejørgenstemmo på plass. Attmed Litlejørgenstemmo nokre minutts gange ifrå er det laga til ein fin raste- og leirplass. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det er forresten ekstra god grunn til å fara til Salhus laurdag morgon. Då held <a href="https://salhusbakeri.no/">den franske bakaren</a> </span><span style="font-family: verdana;">ope utsal med førsteklasses bakevarer. Eg håpar han finn Salhus så fascinerande at han slår djupe røter der. </span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Den vesle undersøkinga om uttrykket "dra til Salhus", som det er referert til ovanfor, gjev seg sjølvsagt ikkje ut for å vera viskapleg, og slett ikkje kvantitativ. Men eg fekk inn nokre interessante kommentarar</span><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"> som eg har brukt, og det er det.</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Nokre ordforklaringar til utdraget frå romanen <i>I bast og band </i>(1929), der utdraget er henta frå s. 68-69: <a href="https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=budr%C3%A5tt&scope=ei">"budrått"</a> er husdyrprodukt (som smør og ost), <a href="https://alfa.norsk-ordbok.no/?men=noob&mc0=no&mc1=ah&q=%C3%B8lkjenge&but=%C3%B8lkjenge&scope=e">"ølkjengone"</a> er skåler til å drikka øl av, <a href="https://alfa.norsk-ordbok.no/?men=noob&mc0=no&mc1=ah&q=opp&but=oppa&scope=e">"oppa seg"</a> er å yppa seg, <a href="https://ordbokene.no/nn/1451">"andgjeglast"</a> er å kjekla. </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: verdana;"></span></div>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-58927381642831720702022-08-09T11:35:00.004-07:002022-08-09T11:36:40.689-07:00Kule ord (85): straming<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4EnAbPA79y64b7-S4ZP_Foc540Ia3s9pwtbdNXuQnsZifaY6So2ol0bFRMThJixicw1WbcMcX-tey_zx3fGPe1eEVDjLvoX-l6wfeL5pu89-Id1Nlj_aIgEhbiZpbJhuFPXRGPglT9LNWqnXTei0dIaQroEw26p9LliiueO1HEl4nYTXj72iyx3Ag/s734/John_Lyng_by_Schr%C3%B8der_(1932).jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="734" data-original-width="493" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4EnAbPA79y64b7-S4ZP_Foc540Ia3s9pwtbdNXuQnsZifaY6So2ol0bFRMThJixicw1WbcMcX-tey_zx3fGPe1eEVDjLvoX-l6wfeL5pu89-Id1Nlj_aIgEhbiZpbJhuFPXRGPglT9LNWqnXTei0dIaQroEw26p9LliiueO1HEl4nYTXj72iyx3Ag/w269-h400/John_Lyng_by_Schr%C3%B8der_(1932).jpg" width="269" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">John Lyng, seinare statsminister, må<br />ha vore ein straming (foto: <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:John_Lyng_by_Schr%C3%B8der_(1932).JPG">Alf Schrøder</a>)</span></td></tr></tbody></table><div><span style="font-family: verdana;">Ein flott, stilig, staseleg kar. Kva ville mor vi, som er fødd midt på 1930-talet, ha kalla ein slik? Ein <i>straming</i>. <a href="https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=stram&scope=ei">Nynorskordboka</a> har med "stram" i tydinga stillig og flott. Norsk Ordbok har òg med forma <i><a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=stramming#ariadne=[[|433323|,0,|stramming|]]">stramming</a></i>, rett nok skriven med dobbelkonsonant. </span></div><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Mor mi sa gjerne at "han var ein straming" (lang a-lyd). Då var nok den omtala litt ekstra flott å sjå på, og slett ikkje prega av slapp og dvask haldning. Eg har aldri høyrt <i>straming</i> brukt om kvinner på tilsvarande måte. Det er eit mannsord, om eg får lov.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Noko ungdomsord er det i alle fall ikkje. Det finst vel ikkje eit ungt menneske i dag som ville komplimentera nokon med at han er ein <i>straming</i>. Vi snakkar ikkje nett <i>Urban Dictionary</i> her. Heller <i>Landsens Ordbok den-gong-då</i>, om noko slikt hadde funnest. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-26412081472461258862022-07-06T02:55:00.001-07:002022-07-06T02:55:42.152-07:00Ein mann på si tofte<p><span style="font-family: verdana;"><b></b></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: verdana;"></span></div><span style="font-family: verdana;"><b>Tredje artikkelen om Åsataket og området omkring. Den første handla om <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/05/asataket-og-omradet-omkring.html">turstiane</a>, den andre om <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/06/klantersteinen-under-hastefjellet.html">Klantersteinen</a>. </b></span><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhY8QYxI7lIImqIiC943FkCYItp8m5_g8Fd_Dw5U2pnzu9ouB11HBLrC4Zw0HRt_gI1SoaVvIEj5iNLMKU-McXY_bv2UPrSDdyZuJ3D_T8cbqAQZxwKUXbLtWomIkGzCn8LzeAHchVs5Xgo0KjuYok6wVtwaZ_IRQ60y7lQhy8lx0-KrBdS7PHN4s7P/s4923/Klauvaneset.JPG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3884" data-original-width="4923" height="315" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhY8QYxI7lIImqIiC943FkCYItp8m5_g8Fd_Dw5U2pnzu9ouB11HBLrC4Zw0HRt_gI1SoaVvIEj5iNLMKU-McXY_bv2UPrSDdyZuJ3D_T8cbqAQZxwKUXbLtWomIkGzCn8LzeAHchVs5Xgo0KjuYok6wVtwaZ_IRQ60y7lQhy8lx0-KrBdS7PHN4s7P/w400-h315/Klauvaneset.JPG" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Mykje har forandra seg på Klauvaneset i Åsane sidan<br />romanfiguren Vemund duppa åreblada i sjøen her<br />i 1850-åra (foto: Arve Kjell Uthaug).</span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;"><b></b>På Klauvaneset nord på Åsane-halvøya står det ei fyrlykt. Ho står innunder brufestet til Nordhordlandsbrua, og på haugen oppom ligg museet Tellevik kystfort</span><span style="font-family: verdana;">. I 1850-åra - lenge før både fort, fyrlykt og bru kom - rodde småbrukaren Vemund båten sin frammed dette neset. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Vemund er ein romanfigur skapt av forfattaren Kristian Matre (1877-1943). Matre skreiv i mellomkrigstida fem bøker der handlinga er lagt til Åsane, og l</span><span style="font-family: verdana;">eksikonet Norsk Allkunnebok skriv at Kristian Matre </span><span style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: verdana;">gjev eit rikt og påliteleg kulturhistorisk bilete av strilebonden heime og i byen på siste halvdelen av 1800-talet. Allkunneboka slår vidare fast at Matre "er ein fin psykolog og har eit sermerkt tak på sentrale problem i vestlandsk religiøsitet". Og, vil eg leggja til, han hadde eit godt blikk for detaljane i dagleglivet. </span></span></p><p><span style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: verdana;"><span style="background-color: transparent;">Matre ætta frå Masfjorden. Sjølv vart han fødd på Myking i det som i dag er Alver kommune. Så flytta familien til Mjølkråne i Åsane, der Kristian voks opp.</span><span style="background-color: transparent;"> </span>Bøkene hans opnar døra inn til det gamle bondesamfunnet i Åsane på ein måte historiebøkene knapt kan få til.</span></span></p><p><span style="font-family: verdana;">Dei to første bøkene hans heiter <a href="http://kokelur.blogspot.com/2021/02/skjnnlitteratur-fra-det-gamle-asane.html">Folkje i Botn</a> og <a href="http://kokelur.blogspot.com/2021/04/eit-ekteskapsdrama-fra-asane.html">I bast og band</a> og handlar om Vemund og Madli, eit ektepar som ikkje hadde det heilt enkelt. Kulde og avstand kom i staden for varme og samspel. Vemund var "godt likt av alle utanfyre huset", skriv Matre, og med det er mykje sagt. Lett hadde forresten heller ikkje Matre og kona hans det i samlivet sitt, men det er ei anna historie. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Romanfiguren Vemund var ingen storbonde akkurat, og då han fekk ja frå Madli, fekk han ei kone som gjennom ekteskapet gjekk ned eit par steg på den sosiale rangstigen i bondesamfunnet. Vemund var ein alminneleg mann som var litt utanom det vanlege. Han var spelemann attåt småbruket, men hadde eit ambivalent forhold til fela. Han var flink til å fiska, og han var god til å ro.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Eg vil ta med eit avsnitt frå <i>Folkje i Botn</i>. Sjølv om Åsane aldri har vore ei fiskarbygd, har dei som hadde tilgang til sjø og båt, sjølvsagt drive med litt småfiske. Ein måtte henta maten der ein kunne. Det trongst både god båt og grepa årekar, for det var ingen leik "å ro nordetter frå Klauaneset, når nordvesten stod rett på landet", slår Matre fast, før han går vidare og fortel om fiskinga hans Vemund.</span></p><p><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" style="background-color: white; font-family: verdana; font-size: x-small;">Ifrå han var ein guteslark hadde han lege og fiska i viker og ved nes her. Kjende so vel kvar ei grunna og kvar ein hjell fisken stod på, anten det var vår, sumar eller haust. Kva tid på dagen fisken var heime, då han liksom støylte seg, og korleis ver og straum laut vera, skulde fisken hava godlaget. — —</span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Det var stor skilnad på dei ymse fiskeslagi. Sume kunde vera lure og sløbeitte som kolja og morten. Andre var toskne og skrubsvoltne, so ongulen for radt ned i magen på dei med ein gong. Fiskane kunde au vera ovundsjuke på kvarandre; gjekk og lurte på agnet — ein tri-fire stykke. Ingen vilde vera fyrst. So seig no ein burtåt då; men som eit lyn var ein annan yver det, og då gjekk det ikkje lang tid fyrr stakkaren var innum ripa. Torsken han var ein stor trave — anten han so gjekk i sjøen eller på land. Det var kje noko lureri og akkedas med den karen. Og var han fyrst um æsingi dregen og fenge ein god dask, so neimen um han likka og rørde på ein ugge meir.</span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Berggylta var og ein greid fisk. Det vart kje rett kraft og feite i fiskesupa, var ikkje ho med. Trefte ein berre berggylta i godlaget og ikkje den fordervelege rota såg snittet sitt - so var det radt hugnad med henne.</span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Dægeren! Det var stygt å taka ilt i munnen. Men var det noko livande i sjøen som for hans del hadde vore til forderv og syndaukelse, so var det rota. Ikkje ein gong hadde han halde på med småfiske, utan at ho gjorde ugagn. Stødt var ho frame med nosi si. Dei gode agni, som var etla til å lura ei berggylte eller ein raudtorsk med, dei for i rota, nett som ein kjøtbite i ei bikkje. Og kva kunde vera meir fortærande, enn at ein rugg av ein torsk eller ei kulteberggylte kom sigande, skulde få seg ein godbite på morgonkvisten. Kanskje kjeften alt var burtåt agnet - berre gjera eit rykk å trekkja fiskelivet upp; - då kjem denne rota der som eit uver; ei risting i godbiten, og ongulen heng att blank som ein syl. - - </span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana;">Ikkje alle orda Matre brukar er like kjente i dag. Så ei kjapp forklaring kan vera på sin plass. <i>Hjell:</i> hylle, berghylle. <i>Støyla</i> eller <i>støla seg</i>: Samla seg, slå seg til ro. <i>Sløbeitt</i>: treg til å bita på kroken. <i>Akkedas</i>: drøfting, trette. <i>Rota</i>: liten lippefisk. <i>Syndaukelse</i>: noko som førte til synd, åndeleg nedbryting og forarging. <i>Kulteberggylte:</i> rund og feit berggylte. </span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><br /></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;"><b>Kjelder, litteratur og ord</b> </span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-size: x-small;"><span><span style="font-family: verdana;">Sitatet om fiskinga er henta frå <i>Folkje i Botn: Vemund</i> (1926), s. 31-32. Boka kan lesast frå nettsidene til <a href="http://nb.no">Nasjonalbiblioteket</a>. Det same gjeld for</span><span style="font-family: verdana;"><b> </b></span><i style="font-family: verdana;">I bast og band </i><span style="font-family: verdana;">(1929). Det finst korte omtalar av forfattaren Kristian Matre i </span><i style="font-family: verdana;"><a href="https://snl.no/Norsk_Allkunnebok">Norsk Allkunnebok</a>,</i><span style="font-family: verdana;"> </span><i style="font-family: verdana;"><a href="https://snl.no/Aschehougs_konversasjonsleksikon">Ascehougs konversasjonsleksikon</a> </i><span style="font-family: verdana;">og på Wikipedia.</span><span style="font-family: verdana;"> </span></span><span style="font-family: verdana;">Olav A. Loen skriv litt meir i boka</span><i style="font-family: verdana;"> </i><i style="color: #222222; font-family: verdana;">Bygda gav diktarsyn</i><span style="color: #222222; font-family: verdana;"> (1970)</span><span style="font-family: verdana;">.</span><span style="background-color: transparent; font-family: verdana;"> </span><span style="font-family: verdana;">Skal ein gjera eit djupdykk i forfattarskapen til Matre, bør ein gå til hovudfagsoppgåva til Olav Hetlevik, som er trykt i årboka </span><i style="color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;">Frå Fjon til Fusa </i><span style="color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;">(</span><span style="color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;">1956 og 1957). </span></span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana;"><span style="font-size: x-small;">I bøkene om Vemund og Madli har Kristian Matre i stor grad gitt stadene i Åsane andre namn. Men Klauvaneset (Klauaneset) kallar han altså med sitt rette namn.</span></span></p><p style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.87); margin: 0px 0px 12px;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Ordforklaringane over støttar seg til <a href="https://ordbokene.no/">Nynorskordboka</a> og <a href="https://alfa.norsk-ordbok.no/?men=noob&mc0=no&mc1=ah">Norsk ordbok</a>.</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-18955477233498009212022-06-05T14:22:00.001-07:002022-06-05T14:24:26.724-07:00Kule ord (84): "Det går fint"<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiuX_yAv0i1i_YcVALXp1yVfqoh3gzvWOhPC5_N6Stvs3-VnrC8OGFLy2uQXv-5uzHzGNaaMEUlF81h4GC3LeiK9PBIqw5bcp1CAHLCI6Hr04q_-goPDrqTUazUE_cQt7kHX0nzsvHt-ujEtEMAAOB5zAWohXKGYP9Bz4AIAcS1X5iJtp7Ag3tdmlz/s4032/Kaffi3.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiuX_yAv0i1i_YcVALXp1yVfqoh3gzvWOhPC5_N6Stvs3-VnrC8OGFLy2uQXv-5uzHzGNaaMEUlF81h4GC3LeiK9PBIqw5bcp1CAHLCI6Hr04q_-goPDrqTUazUE_cQt7kHX0nzsvHt-ujEtEMAAOB5zAWohXKGYP9Bz4AIAcS1X5iJtp7Ag3tdmlz/w300-h400/Kaffi3.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">An offer you can't refuse? Korleis takka nei<br />til eit høfleg tilbod (foto: Arve Kjell Uthaug)</span><br /><br /></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;">Kva svarar
du når du høfleg vil avslå eit venleg tilbod?</span></p><p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: verdana;">«Vil du ha litt kaffi?»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: verdana;">Eg ville
ha svart «nei takk». </span></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: verdana;">Inntrykket mitt er at yngre folk (yngre enn meg) ofte svarar med «det går fint». Første gongene eg høyrde dette, var eg litt
usikker. Betydde det «ja takk», det vil vera fint med litt kaffi? Eller var meininga «nei takk», eg greier meg fint utan kaffi akkurat no? Den siste meininga er den korrekte, har eg forstått.</span><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: verdana;">Så er inntrykket mitt at denne måten å takka nei på har eit visst generasjonspreg. Foreldra mine ville nok aldri brukt "det går fint" på denne måten. Heller ikkje eg, men kan henda nokre meir oppdaterte menneske på min alder avslår ein kaffikopp med denne vendinga. Og i dei litt yngre årgangane verkar uttrykket vanleg.</span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: verdana;">Korriger meg om eg tek feil.</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-16254642032640436762022-06-01T14:35:00.005-07:002022-06-13T22:09:03.793-07:00Klantersteinen under Håstefjellet<p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoPxP5bS1FQmgUFy8FRovhaCts92RVLgiwG0AvsjFO3wzGIvDjEL7vnSFpwY8ZZr1Aj23OXTEUQMznM47Z4Occm_1AcMGbccheJ8RzacmMKWtqPfKVn421ycfVcBDos4Yvx4qsjkwfUxG3t44V6vj3UwdcuirHv3b_rgq2rIgc_go3rxs5cN-ssZUe/s4032/Klantersteinen.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoPxP5bS1FQmgUFy8FRovhaCts92RVLgiwG0AvsjFO3wzGIvDjEL7vnSFpwY8ZZr1Aj23OXTEUQMznM47Z4Occm_1AcMGbccheJ8RzacmMKWtqPfKVn421ycfVcBDos4Yvx4qsjkwfUxG3t44V6vj3UwdcuirHv3b_rgq2rIgc_go3rxs5cN-ssZUe/w300-h400/Klantersteinen.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Klantersteinen ligg under toppen av<br />Håstefjellet i Åsane (foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><b style="font-family: verdana; font-size: small;">Dette er andre artikkelen om Åsataket og området omkring. Den første handla om <a href="http://kokelur.blogspot.com/2022/05/asataket-og-omradet-omkring.html">turstiane</a> i området.</b><span style="font-family: verdana;"><div><span style="font-family: verdana;"><br /></span></div>Ei morgonstund tidleg i mai gjekk vi tre karar for å finna Klantersteinen. Du kan sjå denne steinen frå avstand når du fer turstien mellom Håstefjellet og Tellevikfjellet i Åsane. Då må du helst vita om steinen for å ensa han. For å koma fram til sjølve steinen lyt ein først gå inn i botnen bakom Baugtveitstemma. Oppover lia går det langs flyktige hjortestiar, mellom sprakebusker og over mosegrodd steinur. Kvitveis og hjorteskit er her nesten overalt. Sjølv om det ikkje er så langt opp, er det bratt - og det går ikkje mange menneske opp dit. Eg har aldri sett nokon ta seg opp denne lia.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Men nokon må ha gått her før i tida sidan det er spunne segner omkring Klantersteinen. Det hadde dei neppe gjort om dei hadde sett denne rullesteinen berre frå avstand. <i>Så</i> stor er han ikkje. Vel oppe ligg steinen i eit område der landskapet flatar ut til ei fjellhylle. Den mannshøge steinen ruvar her oppe. Han kviler mot tre ulike punkt på berget under. På det eine av desse punkta ligg det faktisk kilt inn ein liten stein mellom Klantersteinen og berget. I uminnelege tider har han lege der som "melomleggspapir" og støtte for noko som er mykje større enn seg sjølv. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b></b></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;"><span><b></b></span></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0qmkzmNNO06y1qsiB-mmUBgVPLltwMnL91vnQkjlZZ1ZR7LpfvLnT69Wcd8dokzrGyqHS8OJlaCRBZBDJh8nsd2w8jvuH-oQguk3TTySkVxA_Ss3ZlM131d3TfXPSh62XBeKn8BS3CPHDZ-KYceXGqK4nI_OSGYzq36brOHEnd4fIB_0fHQ-htzAE/s4032/Klanter.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0qmkzmNNO06y1qsiB-mmUBgVPLltwMnL91vnQkjlZZ1ZR7LpfvLnT69Wcd8dokzrGyqHS8OJlaCRBZBDJh8nsd2w8jvuH-oQguk3TTySkVxA_Ss3ZlM131d3TfXPSh62XBeKn8BS3CPHDZ-KYceXGqK4nI_OSGYzq36brOHEnd4fIB_0fHQ-htzAE/w400-h300/Klanter.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ikkje mange turgåarar legg vegen opp til Klanersteinen. <br />Baugtveitstemma i bakgrunnen. (Foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><p></p><div><span style="font-family: verdana;"><span><b><br /></b></span></span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;"><span><b>SEGNENE.</b> Edv. Haukedal skreiv ei lita bok om Åsane i 1956. Der fortel han at oppe </span><span style="background-color: white; color: #222222;">i Håstefjellet "ligg ein merkeleg rullestein, Klantersteinen, som folk bisnar </span><span style="background-color: white; color: #222222;">på og der er ymse segner om". </span></span></div><p></p><div style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;">Vi kom, </span><a href="https://kokelur.blogspot.com/search?q=bisn" style="font-family: verdana;">bisna</a><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;"> og gjekk. </span></div><div style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;"><br /></span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: verdana;"><span style="background-color: white; color: #222222;">Men kor finn ein meir om desse segnene? Frode Fyllingsnes har med litt i b</span></span><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;">ygdeboka for Åsane. Han peikar på at det er teke vare på lite av segner og forteljingar frå Åsane, men Baugtveit er eit unntak. Ifølgje Fyllingsnes finst det m.a. ein tradisjon om at Klantersteinen skal ha fungert som offerstad. Boka <i>Hordvik - bygda vår</i> fortel at dei underjordiske, som gjerne vart kalla "dei ufriskje", heldt til i dette området med Klantersteinen. Mest segnstoff herifrå finn vi i ein artikkel i bladet Åsabuen av Eivind Buanes om "Sagn og lignende fra Åsane kommune". Buanes byggjer i artikkelen på hovudoppgåva han i si tid skreiv om stadnamn i denne delen av Åsane. Han fortel at det knyter seg mange segner til utmarka kring Klantersteinen, Klanten og Ruggetohola. Fleire menneske skal ha blitt bergtekne her, m.a. ei namngitt jente som huldra tok med seg opp i Ruggetohola (like nedanfor Klantersteinen). Andre hevdar visstnok at det var Tunkallen eller Hudlkallen som gjorde dette. Buanes fortel òg om andre segner frå dette området, litt smånifse saker, og i Smalhuskleiva på Baugtveit er det fár etter ein hov og ein fot i fjellet. Styggemannen, Djevelen sjølv, har altså sett spor etter seg her.</span></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b style="color: #222222; font-family: verdana;">EIT SÆRSYN.</b><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;"> "Du skal leita vida i bygdene kring Bergen fyrr du finn fagrare og vidare utsyn enn frå Håstafjellet i Åsane. Dette fjellet er nok mindre kjent enn det var verd. Det er visst etter måten få byfolk t.d. som veit um dette fjellet, og endå fåare som hev vore der uppe." Slik innleier Johan Austbø ein artikkelen i avisa Dagen i 1931. Skribenten, som sannsynlegvis er identisk med <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Austb%C3%B8">forfattar Johan Austbø</a>, har mykje godt å seia om Håstefjellet som turområdet, sjølv om ein "kan verta ør i hovudet, uppi desse ville, stupbratten fjellufsene" om ein tek seg fram på den sida av fjellet som vender ned mot Baugtveit.</span></div><div style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;"><br /></span></div><div style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;">Austbø avsluttar artikkelen med eit avsnitt om nettopp steinen vår, som ligg i dette bratte området: "I ei bergskorta uppi Håsta-fjellet ligg ein stor stein dei kallar Klanthellarsteinen. Han ligg på ein slik måte at det er eit sersyn. Steinen som er firkanta og nær 2 m. i kvar kant, har visseleg vorte liggjande att her frå isskuringstidi. Han ligg berre på 3 høge bergnibbor, og ser ut til å liggja so laust at ein kan undrast på at han ikkje i kvar augneblink rullar ned. Men slik har han lege i tusen av år, og vert nok liggjande heretter."</span></div><div style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;"><br /></span></div><div style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: verdana;"><span style="background-color: white;">Dei som med sjølvsyn vil sanna at Austbø har fått rett, i alle fall så langt, kan gå opp lia bakom Baugtveitstemma. Men gjer det ein dag med god sikt og tørr bakke, og stig varleg. Huldra er kanskje ikkje så mykje å frykta, men det er bratt utfor stupa.</span></span></div><p style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: verdana;"><span style="background-color: white; font-size: x-small;"><b>Om kjelder, litteratur og skrivemåte:</b> Eivind Buanes har skrive artikkelen "Sagn og lignende fra Åsane kommune" i bladet Åsabuen (nr. 13, 2009). Buanes skreiv hovudoppgåve i norsk ved Universitetet i Bergen i 1971 om <i>Stedsnavn fra nordvestre delen av Åsane kommune</i>. Både Klantersteinen og Klantesteinen er brukt i dei skriftlege kjeldene. Når eg har valt forma med r, dvs. Klantersteinen, byggjer det på velvillig hjelp frå Eivind Buanes som har kontakta ein pensjonist som alltid har budd på Baugtveit, og som stadfester at den lokale uttalen er Klantersteinen. Artikkelen "Håstafjellet i Åsane" av Johan Austbø sto i Dagen 9. mai 1931. Edv. Haukedal skreiv boka <i>Åsane. Bygda og folkelivet</i> (1956). Frode Fyllingsnes har skrive <i>Åsane - i fortid og nåtid</i> (Bergen, 2007). Boka <i>Hordvik - bygda vår</i> (Bergen, 2001) har fleire forfattarar.</span></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-40621096349981486882022-05-13T13:54:00.002-07:002022-05-13T14:06:04.754-07:00Dramaet i Selsøy<p><span style="font-family: verdana;">Då Rasmus Krossøy kom heim att til Norge etter krigen, steig han i land med ei urne under kvar arm. I den eine låg oska etter mor hans Maria. I den andre låg oska til sonen Sverre, som berre vart åtte år gammal. </span></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq2IYNkihyQdCS6Nc_kR2mPOPNTdE8oUvCRodlg6bW3s7l5FAYyhOoY5QgczLwirwOIy_o8pkj2_1aE8BmsZcKVLL7qPr4Cr5XfIL17O0wsgIBKe_FblgCtmVtH47zVOstSnjmlYF4QmhpHTF8Ey4ObgeIMtTsoTGq25gunHG1qlMe56m1haFZLHJ5/s4032/Kart2.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq2IYNkihyQdCS6Nc_kR2mPOPNTdE8oUvCRodlg6bW3s7l5FAYyhOoY5QgczLwirwOIy_o8pkj2_1aE8BmsZcKVLL7qPr4Cr5XfIL17O0wsgIBKe_FblgCtmVtH47zVOstSnjmlYF4QmhpHTF8Ey4ObgeIMtTsoTGq25gunHG1qlMe56m1haFZLHJ5/w300-h400/Kart2.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Desse øyane og holmane nordvest i <br />Austrheim blir berre kalla for Øyane. <br />Namnet Rongevær, som eigentleg er ei<br />av øyane, blir stundom brukt om heile <br />øygruppa. Rotøy der Signe og Rasmus<br />budde, er ikkje Rotøy på kartet over,<br />men ei langt mindre øy mellom Selsøy<br />og Baløy. (Karet er laga av Kai Øvre og <br />henta frå <i>Rongevær. Eit øysamfunn i krig</i>. <br />Gjengitt med løyve frå forlaget).</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;">Slik vert det fortalt. Kanskje var det ikkje bokstaveleg sant at han bar ei urne under kvar arm. Men Rasmus og kona Signe miste både sonen og mor (eigentleg stemor) til Rasmus dei månadene dei budde som flyktningar i Storbritannia. Dit hadde dei reist fordi familien vart trekt inn i eit krigstidsdrama i Øyane nord i Austrheim kommune i sluttfasen av krigen.</span><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Silje og Rasmus budde i Rotøy. Eigentleg skjønar eg ikkje kvifor denne landformasjonen i si tid vart kalla øy. Holme passar betre. Bittelitt jord hadde dei. Bygdeboka fortel: "I 1939 var her 1 ku, 3 sauer og 4 lam, og ein liten potetåker". Heldigvis hadde dei fisket attåt. Og så hadde dei slekt og grannar i dei andre øyane omkring.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>ØYSAMFUNN I KRIG.</b> Øyane, eller Rongevær, er eit lite samfunn ytst ute i den sjøsalta utkanten. I dag går det bruer og veg ut til fleire av øyane. På 1940-talet var det båten som gjaldt. Strilane her ute la ned ein stor innsats i motstandskampen under andre verdskrigen. Først deltok dei i Shetlandsfarten, deretter skjulte dei telegrafistane i Selsøy. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">I den første fasen reiste båtar herifrå i den hemmelege farten mellom vestlandskysten og Shetland. Folk som måtte flykta, eller som ville melda seg til krigsteneste, drog vestover. Etter kvart avslørte tyskarane aktiviteten, og nokre av dei unge mannfolka hamna i fangenskap i Tyskland. Hilmar Langøy, som var ein nøkkelperson i dette arbeidet, slapp unna. I boka si <i>Rongevær. Et øysamfunn i krig</i>, skriv Arnfinn Haga om motstandskampen i desse øyane. Ein av eigenskapane han trekkjer fram med Hilmar, er at han var fåmælt. Ikkje den verste kvaliteten det, for den som driv ein aktivitet færrast mogleg bør vita om. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Dessverre vart Hilmar i England mistenkt for å ha hjelpt tyskarane. Han vart frikjend, men det er likevel eit vemod i dei avsluttande orda i boka <i>Rongevær</i> om denne modige mannen som hadde sett sitt eige liv og familiens trygge kvardag på spel:</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Han var taus før krigen og ble enda tausere etter krigen. Folk som kjente ham, mener at dette skyldtes påkjenningen ved å bli mistenkt. (s. 136)</span></p><p><b style="font-family: verdana;">JUL PÅ FLUKT. </b><span style="font-family: verdana;">I 1944 vart øysamfunnet i havgapet trekt inn i motstanden mot okkupasjonsmakta på ein ny måte. To telegrafistar la seg i skjul i Selsøy, kartla den tyske skipstrafikken og sende den strategisk viktige informasjonen vidare til England. Heilt på eiga hand kunne dei ikkje klara seg. Rasmus Krossøy tok på seg det risikofylte oppdraget som lokal kontaktperson. Selsøy låg ikkje så mange åretaka frå Rotøy, der Rasmus budde saman med familien. Kona Signe hjelpte òg til, m.a. med å vaska kleda til dei to telegrafistane som låg i Selsøy. Far min fortel at ho òg bakte brød til dei. Utan tvil må både ho og mannen ha gått mang ei stund på otte for korleis det skulle gå med familien om tyskarane oppdaga det dei var med på.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Då det nærma seg jul i 1944, var det klart at tyskarane var farleg nær å finna radiosendaren i Selsøy. Motstandsfolka fekk ordre om å koma seg vekk.</span><span style="font-family: verdana;"> Litlejulaftan 1944, i dårleg vêr, for ein liten flyktningeflokk i båt over Fensfjorden: Ein telegrafist frå Selsøy; Signe, Rasmus, dei tre borna deira, bestemor Maria og ein dreng frå Rotøy; Olaf Rongevær, sonen Odd og dei tre søskena hans frå Baløy. Unge Odd Rongevær var for motstandsveteran å rekna. Han hadde vore med i den tidlege fasen med Shetlandsfart og sona fengselsstraff i Tyskland.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Vel over Fensfjorden vart dei henta av "Hitra", som tok dei med over til Shetland, der dei fekk feira jul.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">For familien frå Rotøy vart det ulukkelege månader i Storbritannia. Gamle Maria døydde der. Endå meir brutalt var det at sonen, åtte år gamle Sverre Reinholdt, vart påkøyrt i trafikken og døydde i London. <br /></span></p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihf1TUCskfv19KYdbmoNXMs5y-zW_UR8ZHaWFvdCKXJsMqbKhq6hdUlab1JPwOHV341ST6ylwuiUw08KJr8P0vn3b7Pq2HA4gM9-mQButstMHZujkUfr24i0xXnq5OhwdTBvk57zmDtI-My9S6QXhMT6yih7FOSXTZ9eb3-JGGM5Nq4BgGK7jO8uTJ/s6000/NOra%20(2).JPG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="6000" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihf1TUCskfv19KYdbmoNXMs5y-zW_UR8ZHaWFvdCKXJsMqbKhq6hdUlab1JPwOHV341ST6ylwuiUw08KJr8P0vn3b7Pq2HA4gM9-mQButstMHZujkUfr24i0xXnq5OhwdTBvk57zmDtI-My9S6QXhMT6yih7FOSXTZ9eb3-JGGM5Nq4BgGK7jO8uTJ/w400-h266/NOra%20(2).JPG" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Nora Hauge var med på flukta til Shetland<br />litlejulaftan i 1944. Søndag 8. mai 2022 avduka<br />hundreåringen minnesteinen i Selsøy saman med nevøen<br />Helge Rongevær. Kommandør Åsmund Andersen gjer <br />honnør (foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><b style="font-family: verdana;">MINNESTEINEN. </b><span style="font-family: verdana;">Søndag 8. mai i år vart det avduka ein ruvande minnestein i Selsøy, forma av kunstnaren Vebjørn Sand. Portretta til ni motstandsmenn pregar steinen. Utan tvil fortener dei alle heidersplassen. Kanskje burde det òg vore nokre kvinner med mellom portretta? Godt var det i alle fall at Nora Hauge frå Baløy var den som avduka steinen, saman med brorsonen Helge Rongevær. Nora er utruleg nok 100 år gammal. Ho var sjølv med under juleflukta frå Øyane og over til Shetland i 1944. To andre av rømlingane lever òg framleis: Karen og Madel, dei to døtrene til Signe og Rasmus. Dessverre kunne dei ikkje vera med på avdukinga.</span><p></p><p><b style="font-family: verdana;">ØYANE. </b><span style="font-family: verdana;">Engelskmennene har eit utrykk som seier at nokon boksar over si eiga vektklasse, "punch above your weight". Det må ein trygt kunna seia at Øyane nord i Austrheim gjorde under krigen. For min eigen del er historiene der utifrå spesielt interessante fordi mykje av slekta mi både på fars- og morssida kjem frå dette øysamfunnet. Farmor mi Anna var søster til Rasmus Krossøy, og dei voks opp i Rotøynæ. Det er litt av forklaringa bak at denne familien har fått den sentrale plassen i denne artikkelen. Det var andre som òg gjorde ein stor innsats. Mormor mi Karen kom frå Krossøynæ. Ho gifta seg med Ole Bergsvik</span><span style="font-family: verdana;">, og han fekk lærarpost i desse øyane. Skulehuset låg i Kjeringæ, ein holme der ingen andre budde. Her voks mor mi opp dei første leveåra sine. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det var eit lite samfunn på mange måtar. Men for atter ein gong å gje siste ordet til den walisiske poeten Waldo Williams:</span></p><p><i style="background-color: white; color: #222222; font-family: verdana;">What is living? Having a great hall </i></p><p><i><span style="font-family: verdana;"></span></i></p><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: verdana;"><i>Between narrow walls.</i></span></div><p><br /></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">I boka <i>Rongevær. Eit øysamfunn i krig</i> (Oslo, 2006, Cappelen) skriv Arnfinn Haga at Rasmus og familien fekk urna med oska etter Sverre Reinholdt ei tid etter at dei var komne tilbake til Norge. </span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Sitatet om gardsdrifta i Rotøy er henta frå <i>Austrheim i fortid og notid</i>, band 3 (Arvid Skogseth, Austrheim kommune, 2006), s. 633.</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-35252118868436289842022-05-01T00:12:00.001-07:002022-06-02T05:50:18.727-07:00Åsataket og området omkring<p><b style="font-family: verdana; font-size: small;">Første artikkel</b></p><p><span style="font-family: verdana;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQtaZVFIuenw6puo1yRLZNVwo5Hgw48ztZlNY_bn5bYMlIxovk7cSfLXkuaW6ezqQ1qsHfZ40j_Suz7tBo2C-Tm25beju7Z7Z4DnsKPXYs5XyFwR6b55VuZGCZCu6VDgZv9kZ2zIzyyt5u2ABloRdccGRVzIC32ENUWiQHQ5Jrt-2LJmT-hEOikg0J/s1504/%C3%85sane-kart2.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="854" data-original-width="1504" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQtaZVFIuenw6puo1yRLZNVwo5Hgw48ztZlNY_bn5bYMlIxovk7cSfLXkuaW6ezqQ1qsHfZ40j_Suz7tBo2C-Tm25beju7Z7Z4DnsKPXYs5XyFwR6b55VuZGCZCu6VDgZv9kZ2zIzyyt5u2ABloRdccGRVzIC32ENUWiQHQ5Jrt-2LJmT-hEOikg0J/w400-h228/%C3%85sane-kart2.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dette gamle kartet er sannsynlegvis frå rundt 1790<br />og utsnittet her viser gardane i Åsane (Kjelde: <a href="https://www.kartverket.no/">Kartverket</a>,<br />kartteiknar/oppmålar: S. Thodal)</span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;">Dei to toppane Veten og Håstefjellet hevar seg opp mellom 450 og 500 meter over havet nord i Åsane. Midt mellom dei slyngar den trondheimske postvegen seg som ei smal smykkesnor. Rundt dei to fjella ligg det fleire mindre toppar, og heile dette vesle området er ringa inne av dei gamle gardane Espelid, Mellingen, Vestli, Antveit, Saurås, Ulset, Toppe, Hitland, Baugtveit, Mjølkeråen, Salhus, Sætre, Tellevik, Falkanger, Hordvik, Tuft, Hylkje, Almås, Haukås, Brurås, Eikås, Sæterstøl og Teigland. </span></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Eg har ikkje høyrt at det finst noko samlande namn for dette fjellområdet, men det kan passa godt å kalla det Åsataket. Denne vesle artikkelen er den første i ein serie om Åsataket og området rundt. Mange kjenner dette som eit området for turgåing og rekreasjon, og det kan vera eit fint utgangspunkt.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b>VETEN</b> er med sine 486 meter over havet det næraste du kjem himmelen i desse traktene. Kjappaste vegen opp går frå parkeringsplassen på Sætre, først gjennom granskogen og så langsmed torvmyrane oppom Litleveten. Framleis kan ein sjå festet etter løypestrengen som frakta torva ned til <a href="http://kokelur.blogspot.com/2020/03/grastein-gardsdrift-og-gudsfrykt.html">Magnusløå</a> attmed postvegen. Det er eit imponerande fall. Vel oppe på toppen av Veten står ein midt i ei signallinje i eit eldgammalt varslingssystem. På Veten vart det tent bål, som så vart sett på neste topp. Båla ("vetane") vart kveikte frå topp til topp, og slik gjekk varselet om ufred og mobilisering. Veten ser ut til å ha vore ein del av signalinja innover i landet til Voss.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Det finst mange ulike stiar opp til Veten. Den som har litt god tid, kan gå ein rundtur frå Sætre og langs postvegen over til Mellingen, og så attmed Langavatnet til Vikaleitet, opp til Sæterstøl og derifrå til Veten. Sluttetappen går ned att til Sætre.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b></b></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYwgNGH4o9FX_2x9uIP9zapxKZfaKR-4L1qgtWTJ7C9WBrnIn4FxLxRiFh59jl5PV1mdQiyV5Cb-EDsP-4as4vdyqHn80dr58uCneOhWpHdlrY3HmJYmlhSznSjiYOrDM6UXXqu2cL6S2OnriuJHPE6lbyTGX_NyGPi19Lt2iuDF8wDxwwuCoL-NBW/s4031/H%C3%A5stefjellet.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2466" data-original-width="4031" height="245" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYwgNGH4o9FX_2x9uIP9zapxKZfaKR-4L1qgtWTJ7C9WBrnIn4FxLxRiFh59jl5PV1mdQiyV5Cb-EDsP-4as4vdyqHn80dr58uCneOhWpHdlrY3HmJYmlhSznSjiYOrDM6UXXqu2cL6S2OnriuJHPE6lbyTGX_NyGPi19Lt2iuDF8wDxwwuCoL-NBW/w400-h245/H%C3%A5stefjellet.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Overnatting i telt på Håstefjellet, med Veten i bakgrunnen<br />(foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: verdana;"><b><br />HÅSTEFJELLET</b> (464) er den nest høgaste toppen på Åsataket. Det står Høgstefjellet på skilta, men så langt eg kjenner til, er den nedarva lokale uttalen <a href="http://kokelur.blogspot.com/2020/03/grastein-gardsdrift-og-gudsfrykt.html">Håstefjellet</a>. Ein av dei finaste turane her er rundturen som tek til og endar på parkeringsplassen på Baugtveit. For snart sytti år sidan skreiv Edv. Haukedal ei lita bok som heiter <i>Åsane - bygda og folkelivet</i>. Etter først å ha vore innom Veten og dei næraste toppane omkring, vender forfattaren blikket over mot vestsida av postvegen (s. 43):</span><p></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">På vestsida har me så fjellrekkja mellom Tellevik og Mjølkrådalføret frå Salhus til Håstefjellet som er 464 meter høgt. I Salhusberget er det bratt og stup i sjøen. Før vegen til Salhus vart lagt i Ranten var der vanskeleg å ta seg fram. Der var to fotstigar i berget, den eine i flodmålet og den andre høgt opp i berget. Håstefjellet ringar inn Baugtveitstemma, som no er bygt ut til vasskjelda til Salhus og vestre delen av bygda. Oppe i Håstefjellet ligg ein merkeleg rullestein, Klantersteinen, som folk <a href="https://kokelur.blogspot.com/search?q=bisn">bisnar</a> på og der er ymse segner om.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Mange gonger har eg gått på Håstefjellet utan å leggja merke til nokon rullestein. Då har eg heller ikkje sett etter nokon slik stein. Men den som leitar han finn, i alle fall om han går saman med skarpøygde turkameratar. No trur eg at eg veit kor den segnomspunne Klantersteinen er, og det er eit stykke frå den vanlege turstien, men sikker er eg ikkje før eg får plasseringa stadfest av folk som høyrer til i området.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><b></b></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4b5lLz8FsHh_sPb_jcf81csSK_J9PadpcrVNwwddGs_w6ZQvKJJMumdTXJ6RIU9TDwP2Swv1TfXgbORuPKGDNDYa5hlBrmWdB-ynZopriBG-UF2lg-8xrzrl82zMg3Zu_c2nsOOxKeExfCBNbNn5c4QU_1t59OERLR8R9HpC2IxC1p24xjzc1ytvj/s4032/20220219_092447.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4b5lLz8FsHh_sPb_jcf81csSK_J9PadpcrVNwwddGs_w6ZQvKJJMumdTXJ6RIU9TDwP2Swv1TfXgbORuPKGDNDYa5hlBrmWdB-ynZopriBG-UF2lg-8xrzrl82zMg3Zu_c2nsOOxKeExfCBNbNn5c4QU_1t59OERLR8R9HpC2IxC1p24xjzc1ytvj/w300-h400/20220219_092447.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Medbragt frå Salhus bakeri.<br />(foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: verdana;"><b>FJELLA BAK SALHUS</b> er eit ypperleg turterreng med ulike stiar og ruter. Bygda Salus har kan henda si travlaste tid bak seg. Industrien har stilna og ei viss museal ånd kviler over staden. Men Salhus er ei perle, og har sine små overraskingar. Som den franske bakaren med eit <a href="https://salhusbakeri.no/index.html">bakeriutsal</a> som berre held ope laurdagar mellom 8.30 og 13.00. Eller <a href="https://muho.no/tekstilindustrimuseet">Tekstilindustrimuseet</a> med sin lyse og avslappa kafé med utsikt over sjøen og museumsbutikk vegg-i-vegg. </span></p><p></p><p><span style="font-family: verdana;">Turtipset er å stiga i turskoa tidleg laurdag morgon og gå frå Salhus og opp Miladalen, ta avstikkaren til venstre opp på Tellevikfjellet og deretter kryssa vestover og gå ned att. Der går stien attmed to av stemmene som finst i dette området, ei stemme er eit oppdemma vatn. Først kjem Litlejørgenstemmo med sin fine rasteplass i livd for nordavinden. Litt lenger nede går stien forbi Storejørgenstemmo, som har ein imponerande demning, men som ikkje lenger heilt greier å halda på vatnet. </span></p><p><span style="font-family: verdana;">Eit alternativ er sjølvsagt å leggja den same turen til ein søndag og enda opp i kafeen på Tekstilindustrimuseet. Forresten burde nokon ha kryssa denne kafeen med bakeriet eit par steinkast bortanfor. Det ville gitt oss ein førsteklasses plass å sitja kombinert med eit fint utval av velsmakande bakevarer.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Uansett, det er alltid verd å dra til Salhus.</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6288807310770683428.post-84073022602891731792022-04-15T01:38:00.001-07:002022-04-15T01:38:21.765-07:00Kule ord (83): kross<p><span style="font-family: verdana;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikFG1L5rfYaeCw5YaM8_2hyJtfwEmFMTNMozFO4lC487GZSUOLChz9DY95FdGhShwOwjyAuDDNs_S5UInpXgYrJ7P7YkgRvTJHRbDbPzxkXqISrslwOEwHKqtaA4_B99Qy1G4tLqPPUW7BMdvont1hIFNiaf6SxgN0ydcMPRaEysKA9bFoooK5HAiR/s5625/Kross.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="5625" data-original-width="3751" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikFG1L5rfYaeCw5YaM8_2hyJtfwEmFMTNMozFO4lC487GZSUOLChz9DY95FdGhShwOwjyAuDDNs_S5UInpXgYrJ7P7YkgRvTJHRbDbPzxkXqISrslwOEwHKqtaA4_B99Qy1G4tLqPPUW7BMdvont1hIFNiaf6SxgN0ydcMPRaEysKA9bFoooK5HAiR/w266-h400/Kross.JPG" width="266" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Krossar på gravplassen utanfor<br />Kaupanger stavkyrkje i Sogn.<br />(Foto: Arve Kjell Uthaug)</span></td></tr></tbody></table>Ordet <i>kross</i> er den tradisjonelle nynorskforma av <i>kors</i>. Den siste forma er i dag langt vanlegare, og ho er gangbar i nynorsk rettskriving på linje med <i>kross</i>. Kanskje er det nostalgi, men eg er blitt glad i forma <i>kross</i>. På norrønt heitte det <i>kross</i>. Sjølv om eg ikkje er språkforskar, trur eg ikkje det er nokon dårleg hypotese at forma <i>kross</i> er vorten dytta ut av forma <i>kors</i> under trykket av det prestisjetunge by- og bokspråket. Det danske bibelspråket har dytta med.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Slike språkendringar viskar likevel ikkje ut alle spor. Frå her eg sit og skriv, er <i>Krossfjellet </i>ein av dei næraste fjelltoppane. I barndomen min fekk vi i sommarferiane nordvest i Nordhordland stundom <i>krosstroll </i>ombord i båten når vi drog opp trollgarnet. Dette ordet er blitt brukt om vanlege sjøstjerner, men vi brukte det berre om ein annan pigghuding, nemleg dei svarte <a href="https://snl.no/slangestjerner">slangestjernene</a>. Heilt åleine om å reservera ordet <i>krosstroll</i> for desse flate, slangearma skapningane var vi heller ikkje. Referenten <a href="https://books.google.no/books?id=aYAIEAAAQBAJ&pg=PA192&lpg=PA192&dq=krosstroll&source=bl&ots=0xaZT0CkaO&sig=ACfU3U0phpksGBCkP_srJkXCx_n_VNadOg&hl=nn&sa=X&ved=2ahUKEwj00p6HqpX3AhVyR_EDHZ6uD8oQ6AF6BAgMEAM#v=onepage&q=krosstroll&f=false">Arve Hammerøy</a> så langt nord som Bjørnsund i Romsdal ser ut til å ha gjort det same. </span><span style="font-family: verdana;">Og i utmarka i Austrheim var grensene mellom dei ulike stykka markerte med </span><i style="font-family: verdana;">krossar </i><span style="font-family: verdana;">hogne inn i berget. No er desse grensekrossane for lengst overgrodde av mose, lyng og sprake. Ein vilter vegetasjon som tok over då sauene gav seg. Meir moderne metodar fortel oss kor grensene går mellom mitt og ditt, men krossane må jo liggja under der ein stad. Både om sjødyra og grensemerka var det forma <i>kross</i>, ikkje <i>kors</i>, vi brukte, slik eg hugsar det.</span></p><p><span style="font-family: verdana;">Status i dag er at forma <i>kross </i>først og fremst lever i stadnamn og i det nynorske bibel-, liturgi- og salmespråket. Det høver derfor godt å runda av med eit vers frå den vakre Isaac Watts-salmen, som i den norske omsetjinga til Per Lønning og Alfred Hauge har fått tittelen <i>Når krossen underfull eg ser</i>:</span></p><p><span style="font-family: verdana;"><br /></span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Frå panna, handi, foten hans</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">flyt sorg og kjærleik saman ned.</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">Kvar fletta klunger slik ein krans,</span></p><p><span style="font-family: verdana; font-size: x-small;">og når vart strid til slik ein fred?</span></p>Arve Kjell Uthaughttp://www.blogger.com/profile/06955695002501261339noreply@blogger.com0